How I Long to Feel That Summer in My Heart
CD (2001) - Mantra Recordings 
/ Beggars Banquet / Playground
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Pop
Spor:
Where Does Yer Go Now?
Honeymoon With You
Stood On Gold
Dead-Aid
Can Megan
Christina
Easy Love
Let Those Blue Skies
These Winds Are In My Heart
How I Long
Her Hair Hangs Long
Hodgeston's Hallelujah
Referanser:
Elliott Smith
Super Furry Animals
Belle & Sebastian
Teenage Fanclub
Se også:
Sleep/Holiday - Gorky's Zygotic Mynci (2003)
Sleep/Holiday - Gorky's Zygotic Mynci (2003)
Siste sommerferiedag
Vakker og vemodig popmusikk om sommeren som sakte ebber ut.
Del på Facebook29.10.2001
How I Long to Feel That Summer in My Heart representerer et nytt kapittel i Gorky's Zygotic Myncis karriere. På deres tidligste album var deres snodige popmusikk full av kreative innfall, fra støypartier til plutselige harmonier, og innslag av psykedelia og progrock, i tillegg til at de ofte sang på walisisk. De har vel ofte kommet litt i skyggen av det andre "rare" bandet fra Wales, Super Furry Animals. Men med sin nye plate har Gorky's etablert et nytt sound, med fullstendig fravær av fuzzgitarer og uten vimsete innfall. Denne utviklingen kunne man spore på deres forrige plate Spanish Dance Troupe (1999), og ikke minst på The Blue Trees-EPen som kom tidligere i år og tok skrittet over i en akustisk folk-pop retning. How I Long... fortsetter i samme stil.
Den er fullt av lavmælt, forsiktig popmusikk, og skjøre melodier som er pakket inn med piano, fiolin, orgel, gitar, cello, og noen blåseinstrumenter her og der. Platens tittel er svært beskrivende for innholdet, det er nøyaktig slike følelser musikken vekker, følelsen av siste dag i sommerferien. Låtene er fulle av høstlig melankoli og lengsel etter sommerlig varme. Gorky's har Belle & Sebastians stillferdige uttrykk og Teenage Fanclubs vakre popharmonier, men likner ikke egentlig på noen av disse, selv om de alle lager tidløs popmusikk med små doser av melankoli. Eller store doser, i denne platens tilfelle. Euros Childs lengtende og lavmælte, nesten hviskende stemme, over popmusikk orkestrert med blåsere og strykere, får meg heller til å tenke på Elliot Smiths to siste plater. På samme måte som med Smith kan det bli litt mye av det gode av og til, det kan bli litt vel søtt. Musikken bølger langsomt avgårde, og uttrykket kan til tider bli så forsiktig at man lengter etter noen skarpe kanter.
Men det er ingen stor innvending. Helhetsinntrykket er at platen består av nydelig popmelodier, fulle av lengsel, og med en vakker og vemodig stemning. It's a sad and beautiful world. Dessuten inneholder den rimet "Christina... I saw you in a magazine-a", i min favorittlåt, Christina. Herlig.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp