cover

The Death of Romance

Zeromancer

CD (2010) - Trisol / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Alternativ / Industri / Synth / Goth

Spor:
2.6.25
Industrypeople
The Hate Alphabet
The Death Of Romance
The Pygmalion Effect
Murder Sound
Revengefuck
Virgin Ring
The Plinth
Mint
V

Referanser:
Seigmen
Nine Inch Nails
Marilyn Manson
Rammstein
The Cure
Orgy
Skinny Puppy

Vis flere data

Se også:
ZZYZX - Zeromancer (2003)
Sinners International - Zeromancer (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tough Love

Zeromancer har ytterligere rendyrket og perfeksjonert det skitne og dødelige i uttrykket sitt.

Det gikk hele seks år mellom ZZYZX og fjorårets Sinners International, så at vi allerede ett år senere sitter med album nummer fem fra Zeromancer er litt overraskende. Men med tanke på hvor vitale de hørtes ut ved forrige korsvei, så er det i alle fall bare positivt, og The Death Of Romance løfter helt klart katalogen til Zeromancer enda et hakk.

Zeromancer ser fortsatt ting fra den mørke siden, selv om blikket kastes over mot den lyse iblant. Om det er for effekt, eller om det er naturlig, er ikke godt å si, men effektivt er det uansett. Slik sett er det ikke fremmed fra hva Seigmen drev med sånn rent tematisk, men Zeromancer har de siste ti årene perfeksjonert det industrielle og elektroniske i lydbildet sitt. Kim Ljung på sin side skriver noen av sine beste låter på The Death Of Romance.

Estetisk sett så er det selvfølgelig svært pompøst og til tider småvulgært, men det er ikke mer enn det burde være. Heller det enn innholdsløse som Orgy eller for mye av det gode som Rammstein. Og med låter som begge ville solgt mora si for, ikke minst. Låter som The Hate Alphabet eller V kunne lett vært gjort av Marilyn Manson circa Holy Wood, og på The Pygmalion Effect er ekkoet av Seigmen sterkere enn det har vært på lenge. Kanskje siden Wannabe fra andrealbumet Eurotrash fra 2001, og da blir jo man jo kjapt litt nostalgiske i tillegg.

På The Death Of Romance er det et herlig detaljrikt synthkaos som ligger som en kraftig bjelke midt i det hele, hvor gitarer kontinuerlig hugger seg vei inn, og en karismatisk og autoritær vokal holder stand. Med den katalogen Zeromancer har nå, så er det for meg uforståelig at de ikke har fått mer internasjonal oppmerksomhet enn det de har fått.

Når det er sagt så var jeg mot Zeromancer lenge jeg. Det er jo ikke Seigmen. Og jeg har en følelse av at det er mange som tenker slik fortsatt. Post-Seigmen har til tider vært en tåke, men om det finnes ett eneste tidspunkt hvor man som lytter kan vende tilbake, så er det nå.

Det makabre møter det romantiske i en episk dødskamp, hvor vinneren er forutbestemt. Men selv når døden er kun øyeblikk unna, så vet disse guttene å finne det lidenskapelige i det. Uansett om dette er kjærlighet eller bare rent begjær. Noen ganger er til og med døden selve kjernen i begjæret. Zeromancer fremstår slik som djevelens brutale men rettferdige bødler - et futuristisk men primitivt orakel. Sånt går det bare ikke an å krangle med.

The Death Of Romance er lyden av et band som fortsatt er sultne på å bevise at de har noe her å gjøre, og et som vet at de er i stand til nettopp dette. Det har resultert i en skive som ikke bare er bunnsolid håndverk, men en hvor uttrykket til Zeromancer tas videre direkte fra herlige Sinners International og perfeksjoneres ytterligere.

Fortsett med det! Zeromancer i angrepsposisjon er mye bedre enn du tror, jeg lover!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Geoff Berner - Whiskey Rabbi

(Black Hen)

Fordjup deg i Ordet, la delirisk Palinca-rus rase gjennom systemet og kast deg inn i eit sirkus av heftig sigøynardans og sørgmodige klezmer-tonar.

Flere:

Kaospilot - Shadows
Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki