Kicking the National Habit

Grand National

CD (2004) - Sunday Best / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Danser seg inn på topp 10-listene

The Police med baggy trousers. Uansett hva du gikk glipp av i sommer, var trolig Grand National det ergerligste å ikke få med seg.

Av Martin Hafsahl

Del på Facebook08.10.2004

Et av årets definitive høydepunkter hva gjelder indie-pop er det London-duoen Grand National som står for. Debutplata Kicking the National Habit har den sjeldne evnen å begeistre ved første lytt, og i tillegg bare øker begeistringen proporsjonalt med antall ganger man spiller den. Der andre umiddelbart iørefallende album gjerne falmer når overraskelsesmomentet har lagt seg, blir nesten hver låt på denne plata kjærere jo mer kjent man blir med dem.

Mannskapet på Grand National består av Rupert Lyddon og Lawrence Rudd, som tidligere har gjort karriere ved å spille Police-låter i pub-band. At det fortsatt bor mye Police i Grand National levner verken musikken eller vokalen på låtene Playing in the Distance og Daylight Goes liten tvil om. Allikevel er ikke likhetene til Police noe gjennomgående tema på plata. Til det er inspirasjonskildene for mange, for ikke å glemme svært varierte. For å sammenfatte uttrykket på Kicking the National Habit kan man tenke seg en artig blanding av alt man danset til mot slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Tar man i tillegg en aldri så liten svipptur til 90-tallets Manchester rekker man også å dra på seg et par baggy trousers. Siden kan man prøve å gjenskape dette med nåtidens produksjonsmidler. Grand National gjør det med glans og med glitter. Gøyal og begeistrende indierock med reggae-gitarer, tunge bassganger og allsang, synthesizere og blåserekker. Skal forresten hilse fra min slitne høyrefot, som allerede fra åpningslåta Drink to Moving On har gjort sitt beste for å bistå både bass- og skarptromme.

Åpningen gir samme sommerlige følelse som Badly Drawn Boy's Once Around the Block, en stemning som fortsetter i den noe mer elektroniske og avslepne Talking Amongst Yourselves. Boner er en herlig liten smittende glad poppete ska-låt, for å bruke noen av de mange adjektiver som faller naturlig. Discopopperen Cherry Tree har et massivt og fengende refreng, om enn en smule enerverende, mens North Sound Off legger seg i kategorien for positiv retro riff-pop med Stings tvillingbror på vokal. Men Grand National driver med mer enn oppstemt dansepop, noe den nedtonede Peanut Dreams og Litter Bin manifesterer med behagelig og melodiøs melankoli. Allikevel sitter man igjen med et totalinntrykk av denne plata som en opprømt, lystig og lykkelig blanding av allsangfavorittene fra indielistene på 70- 80- og 90-tallet. En laidback og sommerlig modernisering av alt som en gang var morsomt, og som nå har blitt morsomt igjen.

I det hele tatt inneholder denne debuten nok av kvaliteter til å forsvare den oppjagede entusiasmen som har fulgt Grand National siden i sommer. En sjeldent god debut, og allerede en klar favoritt for 2004.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: