Popsongs From the Place Where the Woods Turn to Love

Ring

CD (2001) - Krank Diskoz / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Trær, kjærlighet og popsanger

Rings fjerde album befester hans rolle som en landets mest særegne artister.

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook05.07.2002

Filip Ring Andersen fra Kristiansand er mannen bak Krank Diskoz (tidligere Krank), et plateselskap som ikke står bak de mest solgte platene her i landet, men som kompromissløst gir ut spennende ting, gjerne i krysningen mellom country, lo-fi og psykedelisk pop/rock. Der befinner også Ring seg, Andersens eget musikalske prosjekt. Popsongs From the Place Where the Woods Turn to Love er hans fjerde plate, og befester mannens posisjon som en av våre mest egenartede artister av i dag.

Ring beskriver egentlig musikken sin aller best selv ved hjelp av tittelen, platen er nemlig fylt av poplåter som befinner seg et sted mellom country og psykedelia, woods og love, med et sjarmerende selvgjort drag over det hele. Hans gnagende, sprukne stemme kan nok minne både om Will Oldham og St. Thomas, og låter som Madness Is Something I Can't Explain og Peace of Mind deler dessuten deres småskakke fjellstil. Ring har likevel en noe annerledes innfallsvinkel til det han driver med, og nøler ikke med å blande inn elementer av mer psykdelisk art. Samples, loops og andre snåle lyder kommer i hvert fall snikende frem når man minst venter det, og venner av skrudde orkestre som Ween, They Might Be Giants og 22 Pistepirkko vil nok derfor trives i selskap med Popsongs From the Place Where the Woods Turn to Love.

Aller best fungerer de enkleste visene, som duetten med Rosalinn Andersen på A Song For Love (nesten like betagende som når Gram og Emmylou synger A Song For You) som er platens vakreste og mest intime, og den slentrende Strange Railroad Days, der Svein Vidar Eilevstad får lov til å avlaste Andersen på vokalsiden. Fremheves må også Chinachess For the Dead og The Dead Dream of Workingclass Heros i all sin skjøre underlighet. Ring tenderer forøvrig til å slurve litt med engelsken (heros, coffe), men det understreker vel bare det hjemmelagde inntrykket som preger denne platen.

Groovissimo