cover

Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge

Diverse artister

CD (2005) - NFS (Norsk Folkemusikksamling)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Folkemusikk

Stiler:
Ballade

Spor:
Liti Kjersti og bergekongen
Margit Hjukse
Margit Hjukse
Veneliti og bergekongen
Villmann og Ragnhild
Villmann og Ragnhild
Den vonde stemora
Haugebonden
Rikeball og Gudbjørg
Rosensfolen
Horpa
Horpa
Lita Kari
Dei freiarlause menn
Dei freiarlause menn
Målfrid mi frue
Unge herr Peder på sjøen
Unge herr Peder på sjøen
Liti Kjersti stalldreng
Knut Liten og Sylvelin
Signe Lita drukner
Grisilla og Riddeval
Terningspillet
Balle Buanson
Aksel Tordsøn og skjønn Valborg
Rullemann og Hilleborg
Hagbard og Signe
Ole Velland
Åsmund Fregdegjeva
Han Rallmo
Storebror og lillebror
Storebror og lillebror
Grindborg
Jutulen og stolt Øli
Jon i Grånuten
Kråkevisa
Kråkevisa
Kråkevisa
Den store stuten
Den store stuten
Ramnebryllaup i Kråkelund
Reven og Gullmund
Reven og Gullmund
Reven og bonden
Bondegute
Møllerdattera
Fantegutten
Fantegutten
Kjerringa til skrifte
Beltet mitt
Truls med bogjen
Lars skyttar
Han Darali
Han Mass og han Lasse
Lagje og Jon
Tor Brynulf og flua
Tor Brynulf og flua
Tor Bugge og flua
Jomfrua og greven
Å kjære min broder

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Omfattende utvalg

Bjørn Hovde applauderer høylytt et nytt arkivhistorisk dokument, utgitt av Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo.

Et nytt arkivhistorisk dokument over eldre opptak er kommet oss i hende. Det dreier seg om middelalderballader i Norge, hentet fra opptak gjort mellom 1912 og 1992. Utgiver er Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo, et plateselskap vi ikke har sett mye fra her i de travle korridorene i groove.nos hovedkvarter midt i Oslo.

Det er folklorister og musikkhistorikere som har satt sammen utvalget, og de har valgt å gruppere sporene tematisk og etter tittel og utøver, framfor en tradisjonell kronologisk oppstilling. Dette er lurt, da mange av de eldste opptakene har dårlig lydkvalitet, men allikevel er meget interessante som versjoner av sanger som også presenteres i yngre opptak med andre utøvere. De eldste opptakene er fascinerende, fra en annen tid, deres høye alder er en egenverdi i seg selv. Et tykt innleggshefte redegjør svært nøye for balladenes opphav, historikk, tradering og spesielle kvaliteter. Foruten tekstenes helhet, byr også heftet på synopsisversjoner av handlingen i sangene, noe som gjør det lett å "genrebestemme" teksten utfra innholdet.

Tematisk spenner sangene svært vidt, fra vuggesanger via kjempeballader til de tragiske visene om skjønne jomfruer og edle riddere vi gjerne forbinder med middelalderens balladediktning. At middelaldermennesket hadde et "repertoar" som spente vidt og omfattet de fleste av livets områder skulle med denne utgivelsen være slått ettertrykkelig fast.

I forordet redegjør Velle Espeland og Astrid Nora Ressem fra Norsk Visearkiv for balladens historie og utvikling. Det er også Espeland og Ressem som har stått bak utvalget av ballader som vi kan høre på denne utgivelsen. Disse sangene har, som sagn og eventyr, gjennomgått forandringer ettersom de har blitt tradert gjennom århundrene. Først på 1800-tallet begynte våre folkeminnesamlere for alvor å samle inn og skrive ned disse sangene, så det er deres sene inkarnasjon vi eier i dag som umistelig del av vår felleskultur og nasjonale arv.

Innledningen understreker også at ballader kunne være av anselig varighet og i en umåte mengde vers, men at mange av opptakene på plata er korte. Dette skyldes innsamlernes idé om å gripe melodilinja på voksrullen for å bedre utnytte rullenes korte spilletid. Slik reddet vedkommende melodien, men tapte teksten. Dette er jo trist, men vi må bare være glad for hver lydhistorisk smule vi har bevart.

Prosjekter som denne utgivelsen er dermed av svært høy verdi, og det kan ikke understrekes sterkt nok hvor høyt skattet slike utgvelser er blant kjennere, musikkinteresserte og studenter. Også den alment historisk interesserte bør stimuleres av denne plata. Det har ofte forbauset meg hvor lite utbredt historiske dokumentasjonsplater som denne er hos "history buffs". Her har utgiverne en pedagogisk oppgave å gripe tak i. Hva med å opprette en lydhistorisk plateklubb?

Et av de mest interessante aspektene ved plata er hvordan den viser de store variasjonsmulighetene i framføring av middelalderballaden. Her er det rom for tolkning og personliggjøring som i all annen musikk. Balladens skjema er gitt, men en utstrakt tøyelighet påvises i sammenstillingen av for eksempel Kråkevisas tre tolkere, Magnhild Almhjell (1954), Brita Møllerup (1957) og Tarjei Liestøl (1957). Vi siterer fra innledningen: "Balladen kan synges på mange måter. Fra Høye Strands høytidelige og langsomme måte til Alberts Joleiks kvikke og skøyeraktige, fra Kristense Kytes skjøre og lyse stemme, til Margit Tveitens kraftfulle og mørke." Vi lærer også at tempo kan varieres, at enkelte utøvere har et klart anslag og artikulerer tungt og tydelig, mens andre traller seg gjennom. Her er store melodiske, rytmiske og stilistiske forskjeller ute og går.

Utvalget er omfattende, og det er tatt med hele 60 spor. Siden mange har kort varighet, helt nede i 18 sekunder, har alt fått plass på én enkelt plate. Utformingen av CD-en er smakfull og stoffet er samlet og organisert på en leser- og brukervennlig måte. For videre studier henvises vi til nettstedet til dokumentasjonsprosjektet ved UiO, hvor storparten av de norske balladeoppskriftene er publisert. Noteoppskriftene er ment å følge senere.

Et ekte stykke folkeopplysningsarbeid er dette. Vi tar av oss hatten og premierer utgivelsen med en av våre sparsomt utdelte toppkarakterer.

comments powered by Disqus

 



Astrid Nora Ressem
2006-04-21Tusen takk

for en fantastisk positiv og grundig anmeldelse! Denne ble vi veldig veldig glade for!

Arvid Skancke-Knutsen
2006-04-21Helt enig med Hovde!

Dette er kort og godt Deltablues på norsk! Og meget bra satt sammen!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo