cover

A Hundred Times or More

Phosphorescent

CD (2003) - Warm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Lo-fi / Sadcore / Singer/songwriter / Indierock

Spor:
Salt & Blues
Where to Strip
Bullet
Little pt.1
Little pt.2
How Far We All Come Away
Remain
Last of the Hand-Me Down
Pretty pt.1
Pretty pt.2

Referanser:
Bright Eyes
Neutral Milk Hotel
Will Oldham
My Morning Jacket

Vis flere data

Se også:
The Weight of Flight - Phosphorescent (2004)
Pride - Phosphorescent (2007)
To Willie - Phosphorescent (2009)
Here's to Taking It Easy - Phosphorescent (2010)
Muchacho - Phosphorescent (2013)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lyser om dagen, gløder i mørket

Fra samme musikalske skolebenk som Conor Oberst, Will Oldham og Jim James.

Athens, Georgia, har i årevis vært en av USAs mest produktive byer når det gjelder å levere strålende popmusikk. Det virker som forholdene er spesielt gunstige her: Byen er liten og vennlig, men det svære universitetet sørger for et kontinuerlig tilsig av nykommere og gir en levende scene i stadig utvikling. Det varme klimaet i sør passer til å døse på front porchen det meste av året, Blue Ridge-fjellene reiser seg i nord, Atlanta gløder i vest. Kanskje det er disse forholdene som gir den ellers gjerne så forutsigbare college-rocken en ekstra dimensjon av "southern bliss og mountain dew"?

Byen har nå lokket til seg unge Matthew Houck til å bosette seg her. Houck er for meg et ubeskrevet stykke låtskriver, men høres ut til å være en person som passer godt inn i bybildet. Han debuterte med en hjemmelaget utgivelse i 2000, dro på soloturne i England og Spania, og vender nå tilbake med en oppfølger på trivelige Warm Records. Azure Ray og Crooked Fingers bør ikke være de snåleste label-partnerne for Phosphorescent, som han nå kaller seg, men jeg ønsker også å lede lesernes tanker mot våre kjære venner Bright Eyes, Will Oldham, Neutral Milk Hotel og My Morning Jacket. På A Hundred Times or More ønskes han dessuten velkommen til by'n av blant andre trommis Chris Bishop (Circulatory System, Lovers) og keyboardist Todd Kelly (Great Lakes, Japancakes). Det er mange gode navn som sirkulerer rundt Phosphorescent, og så har da også denne platen blitt nok en godbit fra Athens' sidegater.

Det er lett å se for seg Matthew Houck som en hissig jævel på scenen, og hans akustiske hamring gis en til tider voldsom koloritt av støybelegg sammen med en blomstrende bruk av belg og tangenter. Phosphorescent er dermed litt for utagerende til å kalles nok en soveromspoet. Og bra er det. For å fortsette mitt noe lettvinte musikalske koordinatsystem så må jeg plotte inn Houcks særlige nærhet til Bright Eyes' Conor Oberst. Han er ikke riktig så slagferdig med ordene, men har noe av den samme vibrerende energien av sårhet og sinne i seg. Det gir seg utslag i både gråtkvalte bønner og høyrøstet jalling, gjerne i en og samme låt. De 10 sporene holder da også respektable lengder, stort sett på 6-minuttersmerket, sistelåten Pretty pt. 2 drar seg helt opp mot kvarteret. Neida, de har det ikke så travelt der nede i sør, og hastigheten på låtene går heller ikke i avskrekkende tempo.

A Hundred Times or More er en snau time med langsom skjønnhet med elementer av råskap, som jeg mener bærer med seg noen av de trekkene jeg skisserte ovenfor. Her støter den dovne sørstatseleganten fra byen på den skjeløyde hicken fra fjellene, uten at de ryker i tottene på hverandre. Snarere møtes de med en felles forståelse av at de er en del av den samme musikalske arven og at i Athens er det rom for begge to.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Balkan Beat Box - Nu Med

(Crammed Discs)

Balkan Beat Box tvinger frem sommerstemningen med sitt svært humørløftende mas.

Flere:

The National - High Violet
A Silver Mt. Zion - Horses in the Sky