Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock / Heavy metal / Stadionrock / Lettmetall
Spor:
Black Shuck
Get Your Hands Off My Woman
Growing On Me
I Believe In A Thing Called Love
Love Is Only A Feeling
Givin' Up
Stuck In A Rut
Friday Night
Love On The Rocks With No Ice
Holding My Own
Referanser:
Queen
Van Halen
Def Leppard
AC/DC
Judas Priest
Tribute to rock
Tidvis morsomt tilbakeblikk gjennom et par generasjoner hard rock og tåpelig oppførsel.
Del på Facebook02.12.2003
The Darkness har en ganske åpen flørt med de siste 30 åras harde rock. De henter fram en brei beinføring, et humør og arrangement som man kjenner godt igjen fra 70- og 80-tall. Til og med imaget er bygget på gamle helter. Vokalist Justin Hawkins ser ut som en kombinasjon av Alice Cooper à la 1970, Freddie Mercury à la 1975 og David Lee Roth à la 1980. Musikken er stort sett partyrock med øya festet på gamle helter og idealer.
Her er det ingen forsøk på å fornye stilen, ei heller å leke med de regler som allerede er vedtatt. Til tider høres låtene ut som et slags klipp-og-lim av andre band. Her ligger vel problemet til The Darkness. Selv om Permission To Land er en svært underholdende skive, har man hørt alt før. Ikke en eneste ny tanke eller vinkling presenteres. Må har mange andre band kommet unna med dette, men her blir det liksom litt for påtagelig.
Skiva inneholder mange riff jeg kunne blitt lurt til å tro var av helt andre band. Åpningen Black Shuck høres ut som noe Angus og Malcolm Young har vært bortpå. Givin' Up må da være basert på et titalls Francis Rossi/Rick Parfitt-komposisjoner. Ellers hadde jeg ikke reagert om Eddie Van Halen, Paul Stanley eller Joe Elliot hadde vært krediterte som låtskrivere på skiva.
Nå har jeg til en viss grad høvla over disse fire unge herrene, og de fortjener det. Samtidig fortjener de å få høre at de har skrevet en håndfull veldig fengende låter. Hitsingelen I Believe In a Thing Called Love skiller seg ut, men under den ligger det flere andre man gjerne rister på håret til. I tillegg fikser de her og der den hårete rocken på en svært så elegant måte.
Det som faktisk er vanskeligst å svelge er Justins stemme. Artig at han får til denne falsetten, men etterhvert blir det litt slitsomt og unødvendig mye. Den er ærlig talt ikke så imponerende. Heldigvis styrer han unna de værste hyla i noen av låtene litt ut i skiva.
Følelsen av at alle ideene er brukt før trekker ned, samtidig som evnene som gledesspredere trekker opp. The Darkness havner derfor rundt midten av skalaen et sted. Dette er hovedsaklig gammelt nytt. Jeg klarer likevel å ha det litt moro her og nå. Debuten til The Darkness kan sees som en spøk, men jeg tror heller den er laget i dyp kjærlighet til en type rock man sjelden ser på hitlistene lenger.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
`Love on the rocks with no ice` er den desidert beste sangen på dette albumet. Det minner litt om slik musikk du kan høre mye av på et moteshow eller noe du setter på når du skifter klær til en fest eller pynter deg til noe spesiellt. Fin god låt
Denne er bare kongen!! Den er den beste sangen jeg har hørt!!
Hellu der! Jeg er bare en liten dust på 18 som ennå ikke har hørt skiva dems, men I Believe In A Thing Called Love og It's Christmas (som forøvrig IKKE er på skiva dems, håper den kommer ut som singel!) traff meg rett i hjertet! BRÅKUL musikk!!
Jeg blir bare glad av the Darkness! Goddamnit! Og ja, Love On The Rocks With No Ice, den råkker fiskeboll!
Av morsom og glad rock som The Darkness blir jeg farlig bak rattet. På dette såpeglatte vinterføret, holdt jeg forleden dag på å kjøre ut fordi jeg satt og sang høyt... Skummelt, men dog moro...
Jeg bare ei lita jente, men det rocker noe så fryktelig hver gang jeg setter på The Darkness! Permission To Land er den beste CDen jeg noen gang har kjøpt. Dom har liksom introdusert meg for mange nye band! Noe som jeg synes er supert. Den CDen har jeg spilt MANGE ganger for å si det sånn;)