cover

Sirens and Condolences

Bayside

CD (2004) - Victory / Tiger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Emo / Punk / Post-hardcore

Spor:
Masterpiece
Poison In My Vains
Phone Call From Poland
Talking of Michelangelo
Alcohol and Altar Boys
A Synonym For Acquiesce
How To Fix Everything
Kellum
If You're Bored
Just Enough to Love You
Guardrail

Referanser:
A.F.I.
Alkaline Trio

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Unge frustrerte menn

Ting er som de skal være i emo-land: møt Bayside som også syns livet er helt forferdelig og at damer bør være snillere mot dem.

Bayside er en ung kvartett fra New York, som er på evig jakt etter den perfekte punklåta. Sirens and Condolences er debuten til de fire gutta, og er uten tvil en skive som sparker fra seg når det gjelder trøkk.

Anthony Ranieri har en ganske så perfekt stemme til denne typen musikk, vi snakker catchy punkrock med et godt øre for fengende hooks og iørefallende riff. Ranieris stemme er passe klagende og på grensen til plagsom, som det seg hør og bør når man synger om mislykkede forhold og hva enn annet man synger om i emo-land.

Sånn ved siden av å ha laget en kandidat til årets låttittel i Phone Call From Poland, så har Bayside dessverre ikke imponert videre. Når det gjelder de andre låtene, går det mye i klaging på hvor håpløst og jævlig alt er, og kanskje litt aktiv problemløsing som her:

"Take this razor sign your name on my wrist so everyone will know who left me like this..." (A Synonym for Acquiesce)

Det er ikke måte på hvor dramatisk alt skal være her, men det er jo etter oppskriften, og de gjør det ikke så verst heller. Videre imponerende ut fra det, er det dessverre ikke. Tekstene er underholdning i massevis da, det skal være sagt. Fra låta Alcohol and Altar Boys serverer de dette gullkornet:

"Now there's nothing left of me but empty bottles of pills and Bacardi, I guess it's wrong to live life, leave me here to die..."

De fleste skjønner tegninga nå, skulle jeg tro. Pakk denne håpløsheten inn i tett produserte gitarer og backing-vokal fra deprimerte og like vonbrotne gutter akkurat runda 20. Damer har etter alt å dømme ikke behandla disse gutta bra, og da ligger det jo relativt mye logikk i å starte rockeband.

Sirens and Condolences er ikke et svakt album. Bayside prøver på ingen måte å være særlig innovative hva gjelder sjangerbøying, men findyrker det som man kan kalle de faste holdepunktene i en sjanger. Vokalen kan trygt kalles et av disse holdepunktene, og den er absolutt spikra i dette tilfellet. Tekstene i like måte, som de nevnte eksemplene burde være bevis nok på. En blodcatchy hit har de også i Phone Call From Poland!

Alt dette hjelper ikke Sirens and Condolences fra å bli en aldri så liten prøvelse i sin helhet. Høydepunkter som Phone Call From Poland, Alcohol and Altar Boys og pangåpningen Masterpiece er ikke nok når dødpunkter som Talking of Michelangelo eller A Synonym For Acquiesce bryter gjennom.

Dette gjør at debutskiva til Bayside ender opp veldig midt på treet. Absolutt verdt en lytt dersom du er ung, frustrert og akkurat funnet ut at kjæresten er utro. Eller rett og slett bare om du syns catchy pop-punk er kos.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo