cover

The Drums

The Drums

CD (2010) - Moshi Moshi / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indierock / Post-punk / New Wave

Spor:
Best Friend
Me And The Moon
Let's Go Surfing
Skippin' Town
Book Of Stories
Forever And Ever, Amen
Down By The Water
It Will All End In Tears
We Tried
I Need Fun In My Life
I'll Never Drop My Sword
The Future

Referanser:
Vampire Weekend
The Cure
Good Charlotte
The Wake
The Smiths
Elkland

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Indieestetikk 101

Det er egentlig lite som skiller nostalgi fra fjaseri noen ganger - og enda mindre som skiller Jonathan Pierce fra Joel Madden.

Å være skikkelig oppslukt av noe er så mye mer enn bare besettelse. Det kan lett misforstås, og det er nok godt mulig det handler om besettelse for noen, men for mange andre ganger så handler det om en livsstil. Når det gjelder musikk så handler det i stor grad om å definere dette så langt det lar seg gjøre, og det er nok ikke umulig at det er nettopp dette The Drums har satt seg som mål, selv om enkelte elementer er omstendelige.

Er de fra riktig sted? Har de korrekt image? Riktige inspirasjonskilder? Hvor gamle er de? Vel, de er fra Brooklyn. Check. De bærer tynne mørke jeans. Check. De har rare hårsveiser. Check. De har definitivt hørt mye på The Cure. Check. De har stripete skjorter med stor åpning i halsen. Check. De har junkie-looken i boks. Check. De er ufyselig unge. Check.

På den måten så kunne The Drums kommet seg unna med dette, ved å spille på klisjéene til det fulle. Uansett hva de hadde gjort, så hadde de kommet til et punkt der de trengte de gode låtene. Den ene holder seg ikke evig, og Let's Go Surfing har tross sin vindskeive eleganse ikke krefter nok til å holde hele albumet flytende. Og det kunne det trengt. Å være et referanseverk kan være vel og gøy det, men det skaper andre utfordringer.

En annen utfordring The Drums har er av en litt mer uforskyldt natur, for The Drums lider nemlig av et nokså sjeldent problem. Vokalist Jonathan Pierce er under en forbannelse ved navn Joel Madden. Ja, han fra Good Charlotte. Nei du synes det er et grisekjipt band du også ja. Ja, det er kanskje ikke så rart. Og når vokalen til Pierce ligner i så stor grad på Maddens, så sitter man med et uopprettelig problem. Gi meg heller autotune, dønn seriøst. Ikke siden det gikk opp for meg at vokalisten i Mumford & Sons høres ut som Dave Matthews har jeg rygget like hardt.

Men stakkars Pierce, vi skal ikke dvele mere ved dette. Når man ser forbi dette, så er det tydelig at indieestetikken er ett hundre prosent i boks, de har fulgt sin sti på møysommelig vis og flittig kommet frem til minst én hit. Men de har laget et album som i beste fall gjør at man sitter igjen med en hodepine. Det blir rett og slett litt for generisk, på en sånn måte at man kunne blitt lurt til å tro at dette var en sammensatt indieboyband. Skulle ikke forundre meg om Good Charlotte hadde stått bak heller.

Men så er den selvtitulerte debuten til The Drums i utgangspunktet ingen perle heller, så vi lider på ingen måte et stort tap.

comments powered by Disqus

 



k m u
2010-07-07Eder og galle

En stort mer subjektiv anmeldelse skal man lete lenge etter..

Hele anmeldelsen handler om at de ser for indie ut og at vokalisten høres ut som Joel Madden (hvem hører på Good Charlotte uansett?? jeg hadde iallefall ikke peiling på hvem Joel Madden var eller hvordan han hørtes ut..)

Bytt ut Good Charlotte med Beach boys som refaranse og skriv litt om musikken/bandet..

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo