Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Akustisk / Folk
Spor:
Hooves
In Our Talons
Human Hands
Dark Horse
Bur Oak
My Oldest Memory
The Marbled Godwit
Slow Down
The Ticonderoga
Olive Hearts
La Denigración
Matchstick Maker
Referanser:
Devendra Banhart
Beirut
The Mountain Goats
Bishop Allen
Megafaun
Vetiver
Into the wild
Nok en gjeng naturbarn bevæpnet med akustiske instrumenter, flotte vokalharmonier og gode hensikter.
Del på Facebook17.06.2008
Bowerbirds går rett inn i en av de rådende kategoriene innen amerikansk indierock i disse tider. De er en "back to nature", organisk lydende, naturhyllende vimsefolktrio som dyrker det rurale og åndelige som kontrast til den strømlinjefromede moderne verden "der borte". Heck, de til og med bor i en vogn ute i huttaheiti. Denne tendensen til å søke vekk fra byen og inn i skogen er like gjerne musikalsk fundert, sentrum finner vi i tjukkeste Brooklyn, og uttrykksmessig snakker vi om alt fra enslige visefolksangere til aparte loftskollektiv. Det er viktig å skille snørr og skjegg også innen denne, skal vi kalle det bølgen. I likhet med alle andre slike tendenser eller retninger så plasserer jo de fleste seg et sted i midten, unna det ekstreme både i kvalitet og form.
Hymns for a Dark Horse er en riktig så trivelig debutplate tilhørende denne leiren, utgiver Dead Oceans bør dessuten være kjent som en kvalitetsgarantist fra tidligere, men også Bowerbirds tilhører det befolkede midtfeltet. Country uten å være country, indie uten å være sære. De er ikke spesielt drøye eller spektakulære, og de har heller ikke skrevet en plate som vil velte kiosker eller skape drama i platebutikken. Men det er en veldig fin plate de debuterer med, og selv om det ikke vil være vanskelig å finne likesinnede så trenger ikke det brukes aktivt mot våre tre venner.
I løpet av de første fem minutter skaper trioen presedens for de påfølgende 50, og for å si det først som sist: I likhet med så mange debutanter har ikke Bowerbirds helt gangsyn til selv å vurdere når nok er nok - noe sikkert fansen vil være uenig i. Uansett, de første fem minuttene består av to låter: Hooves og In Our Talons, som skaper store forventninger. Virkemidlene er sparsommelige; akustiske gitarer, fiolin, trekkspill og utstrakt bruk av slagverk danner basisen, mens vokalist Phil Moore styrer resten med en korrekt tilpasset stemme; krokete, skjelvende og imøtekommende, som dessuten fylles ut av mye fin leirbål-allsang og innimellom små hint av sigøyner-valser og freakfolk-estetikk. Trioen utfordrer ikke det uttrykket som etableres i begynnelsen, men følger disse sporene videre - da med vekt på sine mest dempede sider.
Bowerbirds er på sitt mest oppstemte på In Our Talons, en latterlig smittende sak, men faller snart til ro i mer tilbakelent stilling. Det er ikke mange av sporene her som påkaller den umiddelbare fryd, men desto flere perler som skinner opp etter flere pusserunder. Først på drikkfeldige Olive Hearts stavrer trioen seg på beina igjen, holder hverandre i hendene og danser platen inn i solnedgangen.
Bowerbirds dediserer platen til "what still remain wild, on the earth, and inside us" og mange av tekstene er viet naturen og naturbilder. Innledet av en hyllest til sin mor under fødselen føres vi inn i en verden der "the sparrow sings" og "the leopard frogs sings sweetly". Det er en del hippie-økologi vi utsettes for her, men Moores historier utspiller seg også i spenningen mellom det uskyldige og det truende. De er skrevet i en ganske snurrig stil, men i en hastig og travel tid er det i hvert fall ikke vanskelig å være enig i credoet Slow Down.
My sweetheart and I will retire
will retire to the tide pools
And we'll fix ur meals of crabs and krill in the long afternoon
And we'll shed our skin
for a shell from a wise old snail who is singing
Slow down...
Hymns for a Dark Horse inhalerer frisk luft og slurper rent kildevann fra et utopia i lia. Det er en vakker verden der ute, og om det fremdeles finnes ubesudlede steder av uskyld og glede så kan du være sikker på at Bowerbirds vil finne frem og vise deg vei. Jeg anbefaler å slå følge.
Hymns for a Dark Horse ble opprinnelig utgitt på et lite selskap i USA i 2007, og er her utstyrt med to bonusspor.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Dette er trolig et av fjorårets (2008) mest oversette utgivelser! Album nr 2, Upper Air, er nettopp utgitt, og er faktisk enda bedre!
Får vi snart se en anmeldelse av Upper Air her på groove?
Av alle bandene som har kastet seg på "indieharmonibølgen" de siste par årene er Bowerbirds noe av det aller ypperste!
Bjørn Hammershaug
Enig i at Bowerbirds ble oversett (om ikke her på groove) i fjor. En omtale av Upper Air kan også forventes her med tid og stunder. Den virker veldig lovende.