cover

Car Wheels On a Gravel Road

Lucinda Williams

2 x CD (1998) - Mercury

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Folk / Countryrock / Americana / Singer/songwriter

Spor:
Right in time
Car wheels on a gravel road
2 cool 2 be 4-gotten
Drunken angel
Concrete and barbed wire
Lake Charles
Can't let go
I lost it
Metal firecracker
Greenville
Still I long for your kiss
Joy
Jackson
Down the big road blues
Out of touch
Still I long for your kiss


Pineola
Something about what happens when we talk
Car wheels on a gravel road
Metal firecracker
Right in time
Drunken angel
Greenville
Still I long for your kiss
2 kool 2 be 4-gotten
Can't let go
Hot blood
Changed the locks
Joy

Referanser:
Emmylou Harris

Vis flere data

Se også:
World Without Tears - Lucinda Williams (2003)
Sweet Old World - Lucinda Williams (1992)
Little Honey - Lucinda Williams (2008)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Lucinda, take two.

Begeistret gjensyn med Deluxe-utgaven av en av denne skribentens favorittplater.

1998: Jeg hører "Car wheels on a gravel road" for første gang, men oppfatter knapt at at cd-spilleren står på. Låtene svever anonymt forbi, og det er ingenting med stemmen til Lucinda Williams som får meg til å føle noe. Greit nok, hun låter som en skitten, kåt og brutalt ærlig Emmylou Harris, men treffer meg ikke skikkelig, verken på den ene eller andre måten.

Hva tenkte jeg egentlig på i 1998?

Jeg må ha vært en uvitende, ignorant og patetisk fjott. Jeg fortjente ikke å høre denne plata. Ørene mine var stilt inn på feil kanal, jeg var ikke verdig. Det er jeg fremdeles ikke, men la oss late som i noen minutter. Jeg vil renske sjela, restarte systemet og søke tilgivelse.

Det første jeg vil si, er at det var de to foregående platene hennes - ”Sweet old world” og ”Lucinda Williams” – som fikk meg til å innse storheten. Farlig kompakte, tilnærmet perfekte countryplater - lett produsert, men på en måte som kan skremme vekk den sjelsøkende countrylytter. Låtmaterialet er fantastisk, men lyden er like sleip som krystallklar is dekket av Spenol og billig håndsåpe.

"Car wheels on a gravel road", derimot, er Lucinda Williams med friksjon i både historie og stemme. Hun ligger i olje, sølevann, piggtråd og asfalt – mens hjertet hennes er en emosjonell kasteball mellom tap og kjærlighet. Hun er forvirret og sårbar, men har ingen problemer med å innrømme det. Hun er dønn ærlig, og så kul at du aldri kan glemme henne.

2 kool 2 be 4-gotten.

Jeg liker ikke at vennene til Lucinda har en tendens til å dø, men jeg elsker måten hun setter musikk til det på. I denne sammenhengen snakker jeg om Lake Charles og Drunken angel – to av de sterkeste sangene om tap og savn på denne siden av "Tonight’s the night". Opphav og geografi, billedsterke minner og en engel som hvisker deg i øret. Jada, jeg snakker om Lucinda. Jeg snakker om Louisiana, Nacogdoches, Lafayette og Baton Rouge. Jeg snakker om sola som kom opp og åpnet en helt ny dag. Innen den gikk ned, var noen borte.

Deluxe-utgaven av "Car wheels on gravel road" kommer i en dobbel digipack og tar circa like stor plass som to vanlige cd’er. I innhold rommer den derimot et sted mellom femti og hundre gode plater, sånn grovt regnet. Lucinda klynker som Emmylou Harris, skildrer som Gillian Welch og rocker som The Rolling Stones. Hun skriver verselinjer gode nok til å danke ut hele diskografier, og synger på en måte som får de aller fleste andre til å miste troverdigheten.

La oss for eksempel ta tittelsporet, der Lucinda med hjelp av noen velvalgte metaforer skildrer barndommen sin - ei tid preget av usikkerhet, vanskelige familierelasjoner og et liv i stadig bevegelse. ”Car wheels on a gravel road” er en bitter reise gjennom sørstatene og Lucindas far, poeten Miller Williams, skal ha beklaget seg etter å ha hørt sangen.

Selvsagt gjorde han det. Selv jeg kjenner skyldfølelse når Lucinda legger ut om oppveksten i en koffert som aldri fikk tid til å samle støv. Og på den tida var det fremdeles rundt 20 år til jeg skulle bli født.

Tid er ofte en nøkkel.

2006: Jeg hører "Car wheels on a gravel road" for hundrede gang og oppfatter ikke at naboen hamrer på døra for å få meg til å dempe volumet. Låtene har fanget meg fullstendig, og stemmen til Lucinda Williams har aktivert alle følelsenervene i kroppen. Greit nok, Emmylou Harris har gitt meg noen fantastiske stunder, men hun føles ikke lenger skitten, kåt og ærlig nok.

På 90-tallet kom det bare seks plater jeg ville gitt karakteren 10/10. Lista ser omtrent sånn ut:

1. The Magnetic Fields – 69 love songs
2. Neil Young – Sleeps with angels
3. Ron Sexsmith – Ron Sexsmith
4. Lucinda Williams – Lucinda Williams
5. Lucinda Williams - Sweet old world
6. Lucinda Williams – Car wheels on a gravel road

Trenger jeg egentlig si mer? Ja, selvsagt. For denne utgaven har også en cd 2, som inneholder en konsert Lucinda og bandet gjorde på Penn’s Landing i Philadelphia i juli 1998, bare 11 dager etter at "Car wheels on a gravel road" kom i butikkene. Dette settet inneholder ni låter fra plata og viser en annen og like fascinerende side av artisten Lucinda Williams. I tillegg går hun tilbake i tid og gjør strålende versjoner av Changed the locks, Pineola og fantastiske Something about what happens when we talk foran et tydelig beveget publikum.

I tillegg inneholder denne utgaven 20-tallsbluesen Down the big road blues og Hestehvisker-versjonen av Still I long for your kiss. Likevel er det den tidligere uhørte versjonen av Out of touch som er den beste av bonusporene. Her får den en melankolsk tyngde den manglet på "Essence", og inntar en dybde jeg ikke visste den hadde. Nevnte jeg at hele pakken er remastret? Det låter så fint, så direkte og så ekte.

Ekte er ofte en nøkkel.

2014: Jeg hører "Car wheels on a gravel road" for tusende gang og har mistet følelsen i beina. Jeg ligger på stuegulvet og plata har spilt kontinuerlig siden høsten 2012. Jeg får meg bare ikke å slå av. Tanken på ikke å høre ”Metal firecracker”, ”Right in time” og ”Greenville” – verdens fineste sang om avvisning – gjør meg gal.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 10/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Harmonica Sam - Rocker No.1

(Enviken)

Denne utgivelsen er i all enkelhet fullkommen. Disse unge karene har skapt ei plate som kunne vært solgt i stedet for Viagra på apoteket.

Flere:

Sufjan Stevens - Seven Swans
Orchestra Baobab - Pirates Choice