Genre:
Pop
Spor:
My Dark Horse
Travelling
Better Off Without It
Dandy
In My Eyes
Easier To
Vine
Sweet Little Things
Crude
We've Only Just Begun
Never Looking Back
Referanser:
Karen Jo Fields
Maria Solheim
Ane Brun
Norah Jones
Se også:
Four Steps Closer - Marthe Valle (2004)
En godtepose til begjær
Ikke bare en, men TO Spellemanns-nominasjoner har blitt Marthe Valle til del etter debutalbumet. Det må jo borge for kvalitet!
Del på Facebook03.01.2006
Når jeg og min bedre halvdel er på kino har vi et fast ritual; jeg ordner billettene, mens hun shopper i snopedisken. Blåøyd og naiv som jeg er, tror jeg at denne gangen kommer hun til å plukke ut det godteriet jeg liker best. Men nei da, hun kommer alltid slentrende med et kvart pund med klissete sukkerbomber med fruktsmak og halvsmeltet sjokolade som blir solgt i løs vekt fordi datostemplingen var for en måned siden. Jeg blir alltid like skuffet, og tenker at dette er definitivt siste gangen hun får frie tøyler med noe så viktig som søtsaker. Men snop spiser jeg, og det i uante mengder. Mens jeg slukøret og motløs konstaterer at verden ville vært et mye bedre sted med skikkelig snop.
Dette var en digresjon, men en relevant sådan. Det har seg nemlig slik at musikkalbum ofte er som godteposer. Jeg har tenkt det ofte, men den første som virkelig har satt ord på det for meg er Marthe Valle i tittelen til dette albumet. For album er godteposer. I gamle dager måtte jeg ha en Stjernepose for å være en lykkelig liten sneip, nå gir et godt album meg den samme følelsen.
Det har blitt hvisket lenge i korridorene om Valle. Etter en ganske trivelig EP i fjor var forventningene til dette albumet store. Og hun klarer tildels å innfri. Dette er stillferdig, elegant og sofistikert jazzpop av det mest behagelige slaget. Låtene er bygget opp rundt ømme gitarer, piano og en behagelig bass, med vokalen til Valle som et tydelig og naturlig forankringspunkt. I tillegg er det myk og harmonisk koring på de fleste låtene. Med seg har hun et stjernelag både som musikanter og bak spakene i studio. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at Åge Alexandersen bidrar med engelsk vokal på avslutningssporet.
Stemmen er fremdeles ren og myk som Willy Wonkas sjokoladefossefall, og musikken er altså som sukrede geletopper. Geletopper er digg det, men hvem vil vel ha et kremmerhus fylt med bare det?
Heldigvis gjør hun noen vrier underveis som bryter opp i monotonien. Låtene Dandy og My Dark Horse er salte padder innimellom alt det søte, og bidrar til at helheten er såpass bra som den er. Disse to, sammen med Better Off Without It, er de beste sporene på albumet. I tillegg bør en fortreffelig versjon av Carpenters-låten We've Only Just Begun nevnes.
Selv med disse godbitene av noen låter, sitter jeg igjen med en liten følelse av uforløst potensial her. Jeg mister interessen ganske tidlig, og fjernkontrollen har det med å skippe elegant forbi enkelte av låtene. In My Eyes er direkte kjedelig, og forsvarer ikke en plass på albumet. I tillegg er det par andre som ikke greier å fange oppmerksomheten mer enn ytterst nødvendig.
Det blir spennende å se om Valle blir tildelt en Spellemann. Som nykommer er sjansen absolutt tilstede, men som årets kvinnelige artist vil det være et ran om hun vinner. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli flere nominasjoner på Valle i årene som kommer.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp