cover

Dream Soldier

Des'ree

CD (2003) - Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / Voksenpop

Spor:
It's OK
Why?
Righteous Night
Doesn't Matter
Human
Cool Morning
Something Special
Love Beautiful
Nothing to Lose
Fate
It's OK

Referanser:
Lighthouse Family
Gabrielle

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Popsoldat

Des'ree er like blid som før, men klarer ikke å følge opp suksessen fra tidligere utgivelser.

I 1994 erobret Des'ree hitlistene med låta You Gotta Be, en sommergladlåt som en gang i tida fikk ghettoblasteren på undertegnedes pikerom til å dirre av fryd. Noen år senere gjorde hun suksess på soundtracket (og også i filmen) til Baz Luhrmans Romeo og Julie, med den sødmefylte kjærlighetssangen I'm Kissing You. Den går sånn: Aaaaaiiiimmm kiiiissing yooo-huuu. Og så dør Julie. Så dør Romeo. Og så dør Julie en gang til. Snufs.

Des'ree er en talentfull artist med en spesiell og makeløs stemme, men dessverre har produsentene hennes en ekkel tendens til å hente inn låtskrivere som muligens har stått bak mye av hitutvalget på diverse Collections of Get over Him-hits. Ja, det finnes faktisk noe slikt. Og ja, det er det nok av grådige tølpere der ute som tjener penger på brustne, unge hjerter. Disse låtskriverne er eksperter på fireakkordspop og intetsigende tekstsvada. Man tager en tone D, en tone G, en tone A, litt kjærlighet her og litt gråtkvalte hulk der, og voila, så har man en fiks ferdig sak som er dømt til å hope seg opp på mainstream-popens kirkegård av forglemmelige sanger. Åpningskuttet på Des'rees nye plate, som bærer navnet It's ok, forøvrig skrevet av Trondheims-produsentene Stargate, er et kroneksempel på en slik intetsigende sang. Det samme gjelder den påfølgende Why, og mange andre låter på plata lider samme skjebne: Hørt og glemt. Dette er ikke en polemikk for at all kommersiell pop i egenskap av sine skumle økonomiske hensikter er nødt til å være skrap. Det finnes nemlig massevis av god og fengende pop, enkelt laget og flott å høre på. Det enkle er ofte det beste, sier reklamen. Og det stemmer faktisk noen ganger. Men Des'rees nye plate hører dessverre ikke til disse. Dette er ikke fengende i det hele tatt. Det blir nemlig litt for enkelt og lettvint og bærer preg av samlebåndsproduksjon.

Men så litt skryt. På Something special får Des'ree vist fram sin fabelaktige stemme og kjører bånn gass med masse herlig whaling og andre stemmeornamenteringer. Fate er også et duggfriskt innslag på en ellers noe kjedelig plate. Generelt sett (eller hørt?) skorter det på trøkk og energi, og ikke minst originalitet. Dette er et langt skritt tilbake fra 1994. Dream Soldier er så glatt og strømlinjeformet at jeg neppe vil kunne makte å erindre en eneste nynnbar låt. Og det er et dårlig tegn.

Des'ree har muligens også utspilt sin rolle som artist. De som vil høre denne typen mainstream-pop, vil kanskje gå i platebutikken og kjøpe yngre, nyere arister som for eksempel Ricky Martin og de tre blonde, britiske jentene som Stargate også har skrevet låter for, pluss alskens popidol-artister og andre skjermtroll. Det er synd at Des'ree føyer seg inn i denne rekka av intetsigende, kjedelig og uoriginale artister. Talentet drukner i kommersialismens glitter og stas, og i dette selskapet blir musikkens hennes like usynlig (og uhørbar) som mye av mainstreamen. Og det er synd, for som gamle døgnfluefans muligens husker fra 1994, kan hun mye bedre enn som så.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Loch Ness Mouse - 11-22

(Perfect Pop)

The Loch Ness Mouse redefinerer seg i det norske musikklandskapet. Med bravur.

Flere:

Geoff Berner - Whiskey Rabbi
Beirut - Gulag Orkestar