Beat Avenue

Eric Andersen

2 x CD (2003) - Appleseed

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Stemmen er en mørk vind full av minner

Flere av låtene fungerer dessverre bedre på papir enn på plate.

Av Ingve Aalbu

08.03.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Eric Andersen har allerede skrevet seg langt inn i min bevissthet.

Jeg tenker på "Goodbye letter to Rick Danko", det svært personlige minneordet han sendte ut i verden etter at stillheten hadde senket seg over Woodstock en dag i desember 1999. Alle som er glad i Rick Danko og The Band, "one of the everlasting glories of American music", vil få problemer med å holde tårene tilbake. Bare tanken på "Goodbye letter to Rick Danko" gjør meg sentimental og nostalgisk, og jeg blir nødt til å spille "Unfaithful servant" og "It makes no difference" tre ganger etter hverandre.

"Beat avenue" er ikke dedikert til godslige Rick Danko, men til Bob Dylan, "true poet, hard worker, man of constant wonder, good friend, teacher, the master".

Eric Andersen hører til blant de store.

Der har han også befunnet seg siden han kom til Greenwich Village i 1964. Legendariske Robert Shelton anmeldte Eric Andersens første konsert på Gerde's Folk City i New York, og beskrev ham som "a writer and performer of the first rank, possessing that magical element called star quality".

Ordene kunne vært brukt også i dag.

"Beat avenue" er likevel ikke blant amerikanerens beste plater. Tittelkuttet er 26 minutter langt, og kanskje det mest ambisiøse Eric Andersen noen gang har prøvd seg på. Handlingen er lagt til 1963, samme dag som president Kennedy ble skutt i Dallas, Texas. Eric Andersen befant seg da på ei diktopplesing i San Fransisco sammen med beat-poetene Lawrence Ferlinghetti, Allen Ginsberg, Michael McClure, David Meltzer og Neal Cassady.

I likhet med Lou Reeds siste eksperiment, "The Raven", er dobbeltalbumet "Beat avenue" bare delvis vellykket. Flere av låtene fungerer dessverre bedre på papir enn på plate. Det gjelder ikke minst tittelkuttet. Eric Andersen subber og snakkesynger seg gjennom ni særdeles lange vers, uten å gjøre så veldig stort inntrykk. Det samme kan sies "Blue rockin' chair", som gynger døsig fram og tilbake i 10 minutter og 34 sekunder.

Disc 1 er mye bedre.

Her avslører Eric Andersen at drømmene aldri svikter ham helt. Stemmen er en mørk vind full av minner. Sangene kikker ut over landeveien, men gjør seg klar til å vende hjem. Tidene forandrer seg, og Eric Andersen vet ikke hvor lenge han vil være med.

"I been so many places how do I begin,
as soon as it's over it starts up again,
all I remember of you as the memory grows thin,
are the tears in the dark and the salt
on your skin."

Har du ikke hørt den sjelfulle folk-rocken til Eric Andersen, ville jeg kanskje ha begynt med "Memory of the future" fra 1998, der Richard Thompson, Garth Hudson, Rick Danko, Tony Garnier og Howie Epstein er blant bidragsyterne. Plata inneholder blant annet en særdeles vakker versjon av "When I'm gone", skrevet av Phil Ochs, som begikk selvmord i 1976. Sangen er en stor nyllest til livet, og viser samtidig, kanskje bedre enn noe annet, hvorfor vi bør sette pris på Eric Andersen mens vi har har ham.

"There's no place in this world where I'll belong when I'm gone,
And I won't know the right from the wrong when I'm gone,
And you won't find me singing' on this song when I'm gone,
so I guess I'll have to do it while I'm here."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

Groovissimo

Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?

Klezmer-punk og balkansk delirium-dans i ly av Silver Mt. Zion? Gjør klart for Black Ox Orkestar!

Flere: