cover

This Is Not a Test

Missy Elliott

CD (2003) - Elektra / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / R'n'B

Spor:
Baby Girl Interlude/Intro
Bomb Intro/Pass That Dutch
Wake Up
Keep It Movin
Is This Our Last Time
Ragtime Interlude/I'm Really Hot
Dats What I'm Talking About
Don't Be Cruel
Toyz Interlude/Toyz
Let It Bump
Pump It Up
It’s Real
Let Me Fix My Weave
Spelling Bee Interlude/ Spelling Bee
I'm Not Perfect
Outro

Referanser:
Aaliyah
Lil' Kim
Jay-Z

Vis flere data

Se også:
...So Addictive - Missy Elliott (2001)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Miss fra Missy

Missy Elliott kjører sikkert. Ingen vits å feste sikkerhetsbeltet denne gang. Dette er nemlig ingen risikabel test.

Missy Elliott har holdt det gående en god stund: Siden debuten i 1997 har hun laget fem soloplater, i tillegg til å ha hatt lankene med i bransjen de stedene der det er mulig; det siste er vel at Missy og Madonna er blitt bestiser. Missy er utrolig flink til å få seg nye venner, som hun i tillegg lurer til å være med på musikalske prosjekter. Noe av det mest vellykka den siste tida har vel vært samarbeidet mellom Missy og Beyonce, som resulterte i et par bra låter på Missys forrige skive, Under Construction fra 2002. Det beste Missy Elliott har gjort de siste par åra er å redde det unge talentet Tweet fra den visse pilledød, hun ha i 2002 det dessverre altfor undervurderte albumet Southern Hummingbird med Missy Elliott som produsent.

Missys forrige plate Under construction var en tålelig bra skive med tre-fire virkelige høydare som reddet hele byggverket, mens mesteparten av låtmaterialet dessverre var ubrukelig fyllstoff. Siden So Addictive fra 2001 har ikke Missy klart å levere noe ordentlig bra, noe som virkelig sitter som et skudd. So Addictive var ei helstøpt plate med gjennomgående bra kvalitet uten for mange avstikkere til kjedsomhetens ødemark. Deretter har det etter min mening gått nedover i svart løype: This Is Not a Test lander dessverre på bånn av bakken etter flere stygge tryn, skistav i magen og iskald snø inni vottene. Trøsten er jo at selv hip-hopens matrone kan reise seg og ta heisen opp igjen, helst med nytt heiskort i en helt annen bakke.

Men akkurat nå er det så altfor tydelig at tospannet Missy Elliott og Timbaland ikke er villige til å teste ut nye lyder. Dette låter som mye av hennes forutgående materiale, som nå er stagnert på et eller annet ubestemmelig sted. Det lyder greit nok, men det begynner å bli litt kjedelig. Resepten lyder som følger: Legg frekk rap på tunge, monotone bassloops, legg på morsom perkusjon pluss brøleaktige stønn, kjør dette løpet til omtrent midt ut i sangen til du kommer til en omveltende bridge som snur lydbildet fullstendig. Skru opp tempoet til ca. dobbelt så raskt, legg på noen afrotrommer, clap your hands - Missy Elliott har klart det igjen. Dette har blitt hennes varemerke, og det er vel neppe tilfeldig at første singel ut, Bomb Intro/Pass That Dutch, følger dette strukturmønsteret. Noe annet som ikke skiller seg fra tidligere utgivelser er at låtene er stappfulle av skitten sengelek-lingo samt utallige "hjelp til selvhjelp"- råd for selvstendige kvinner (og jeg trenger vel ikke utdype tematikken i disse tekstene).

Noen høydepunkter er det dog på de fleste middelmådige plater. Is This Our Last Time, Toyz og den nevnte singelen Bomb Intro/Pass That Dutch er snasne låter i et ellers noe magert utvalg. Dessuten er gjesteartister som blant annet Mary J. Blige og Jay-Z merkelig bleike og gjør lite ut av seg der de får æren av å medvirke. Men det som virkelig trekker ned her er en merkelig versjon av hovedtemaet i Salt'n'Pepa-klassikeren Push It. Grøss. Arrestordre utstedes sporenstreks. Med fare for å virke som en gammel grinebiter må synderen stilles til veggs: Er nå ingenting hellig lenger?!

Alt i alt: En plate litt under gjennomsnittet, som faller igjennom fordi den er litt for forutsigbar. Men helt elendig er dette ikke. Selv om Missy Elliott har gitt slipp på de ville hestene og rir på et slitent, meksikansk pakkesel i mål, kommer hun jo dit etter hvert.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wire - Red Barked Tree

(Pink Flag)

Ikke like ukonvenjonelt som i glansdagene, men jakten på den perfekte poplåten fortsetter.

Flere:

Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago
Rosanne Cash - Black Cadillac