cover

Episoder

Kaia Huuse

CD (2008) - Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Vise

Spor:
For han
Sang til Bastian
Ekskoner
Liten lykke
Mellom oss
Blå
Høy
Prinsesse
Nok en dag på kontoret
De som kan noe annet
Ennå har du ikke hørt det
Bohem
Moa

Referanser:
Jan Eggum
Jørn Simen Øverli
Benedicte Adrian

Vis flere data

Se også:
Onsdag - Kaia Huuse (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sursøte piller og poetiske stilleben

'Dama til Eggum' viser med denne samleren at hun står støtt på egne bein.

Det skal hun ha: Kaia Huuse har jammen måttet tåle mye slakt for platene sine, og evig må hun stå til rette for at hun er dama til Jan Eggum og tror hun kan bli visesanger. Men hun gir seg ikke, og har attpåtil blitt bedre med årene. Episoder er en samleplate som oppsummerer disse forsøkene, og som gir inntrykk av hvilke ambisjoner hun har som visekunstner.

Hun kommer fra de brede bygder på, men har noe desidert u-Hedmarksk ved seg. Hennes ironiske samtidskommentarer og liksomblaserte underfundigheter rimer ikke med Hedmarkens saklighet og mutte tvisyn. Kaia Huuse slår altså hull på flere rammer, og står med én fot i tradisjonen og én i den diffuse post-moderniteten som er blitt konsumentkulturens mentale Zyprexa.

Etter 10 år i rampleyset er Huuses musikalske utvikling og resepsjonshistorie direkte nedfelt i Episoder - som seg hør og bør ei samleplate. Innleggsheftet består nemlig av en haug faksimiler fra aviser og blader som omtaler artisten, mennesket og kjendisen Kaia Huuse. Kjendisstatusen er nok det mest problematiske. Som artist står hun etter hvert på egne bein, men hun er fortsatt "dama til Eggum" for folk flest. Ingen av platene hennes har solgt noe særlig, men ivrig konsert- og turnevirksomhet har gjort henne til en velkommen figur i vårt vidstrakte land. Det er noe med disse trubadurene som kommer rekende med gitarkassa til bygds sånn år om annet for å holde konsert i det lokale Folkets hus eller den gamle, nedlagte, kinoen.

Musikken er lette viser uten den helt store reisningen, og ikke mer påtrengende enn at tekstene kommer til sin rett. Slik er det nå engang med viser, tonesatt poesi som de er. Kaia Huuse opprettholder sin selvpålagte enderimstvang, en barriere som nok må sprenges før hun kan realisere en eventuelt betydelig iboende poet.

Det er vanskelig å komme utenom Eggum når man hører på Huuse. Det er noe definitivt Eggumsk i hennes ironiske skråblikk på hverdagsfenomener. Men hun betrakter verden mer fra livets innside enn Eggums mer distanserte og tidvis mismodige ytterposisjon. Huuse agerer ikke verdensvant, hun synger ut fra egne alders- og erfaringsmessige forutsetninger. Dette er sympatiske trekk, og svakheten i sangene hennes (vagt uttrykte litterære bilder) snus på mange måter til fordeler ved at hennes personlige investering i selve framføringene er like stor som de poetiske frambringelser.

Kaia Huuse er lett å tro på, og de nære og intime tekstene hennes er oppriktige, finstemte og helt ut innlevde og troverdige. De Som Kan Noe Annet og den medieomtalte Ekskoner vekker mest oppmerskomhet ved første lytting - og de er fiffige nok. Sursøte piller lytteren kan suge på til saltsmaken går av. Da vil nok en del av de øvrige sporene leve lenger, som Liten Lykke, Blå og Nok En Dag På Kontoret; små poetiske stilleben over motiver fra hverdagslivet. Kaia Huuse har fortsatt et stykke å gå, men hun viser med denne samleren at hun er på rett vei, og har allerede manet vekk flere merkesteinskrømt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4

(Mego)

Jeg er glad. Jeg synger. Og 1,2,3 nydelige kutt fra alternativscenens vidunderbarn.

Flere:

Band of Horses - Everything All the Time
Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters