cover

Meget i sløyd

Øystein Sunde

CD (2008) - Spinner / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Bluegrass / Western swing

Spor:
Sånn er'e bare
Det var i -68
Han hadde båt
Sitter her og har det på g
Springar etter mere øl (i form etter Grete Roede)
Det står skrevet i grøfta
Sett deg i armkroken min
Dobbeltsidig tape
Plopp
Kom, da!
Sentralbord-sangen

Referanser:
Jonas Fjeld
Chatham County Line
Christiania Fusel & Blaagress
Jerry Douglas
Bela Fleck

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Meget til Sunde

Som musiker tilhører Sunde en eksklusiv elite av praktikanter på sitt instrument som setter ham i verdensklasse.

Populære artister fortjener med årene etter hvert betegnelser som inneholder forstavelsen "folk-". Disse må fortjenes, vinnes eller høytidelig tildeles. "Folkelig" betegner noe diffust lavkulturelt og passer på folk som Sputnik. "Folkekjær" brukes om artister som favner alle lag av befolkningen og som går i arv i generasjoner. Book-Jenssen og Åge Aleksandersen er aktuelle navn i denne kategorien. Den fornemste betegnelsen er nok "folke-eie", som signaliserer at personen er tatt opp i en høyere sfære av popularitet, så og si smeltet sammen med folket. Øystein Sunde tilhører sannsynligvis denne eksklusive eliten av alment beundrede utøvere, noe også mottagelsen av nye og show og plater fra mannen tyder på.

Sunde er både musiker, entertainer og poet. Som komponist vet han å fange inn de gode melodiene og som musiker tilhører han en eksklusiv elite av praktikanter på sitt instrument som setter ham i verdensklasse. Tekstforfatteren Sunder forbindes med hverdagskomikk og absurditeter av Monthy Python-typen, ofte med beskrivelser av folks balstyrige omgang med forbrukerelektronikk og mekaniske innretninger. Sunde har en lang karriere og har forbausende ofte klart å treffe spikeren på hodet i sine valg av temaer. Den skiftende tidsånd er godt grepet gjennom tiårene; sanger om byens hifi-asyl, de skrekkelige barkebillene og alle sangene om bil, data og motorisert ferdsel i bygd og utmark.

Best bevarte hemmelighet er den drevne, tilnærmet virtuose musikeren Sunde. Plata Klå (1974) var viet gitaristen og utøveren, men solgte dårlig nok til å være et objekt i tusenkronersklassen 35 år senere. Alle Sundes plater har inneholdt fabelaktig musisering nærmest som et frynsegode. Det har hele tida bare vært snakk om å ville lytte for å ta inn over seg musikken og de suverene utøverne Sunde har samlet rundt seg i platestudio. Slik sett er den nyeste utgivelsen en fremragende inngangsport til hans musikalske univers, med sine fantastiske bluegrass-arrangementer, og til tider barokke framføringer.

Tematisk beveger sangene seg i velkjent landskap. Det Sundske vidd er den røde tråd gjennom nye sanger om lede over politikken (Sånn Er'e Bare), 68-generasjonen (Det Var I -68 - hør hvordan Sunde synger Sossionooooom - herlig!), nouveau riche -typer (Han Hadde Båt inneholder en parafrase på både Pengegaloppen og Julekveldsvisa - flott låt!), datakluss og byråkratisommel (Å Få Dagen Til Å Gå) og så videre.

Duppeditt-låta denne gang er en musikalsk hyllest, for ikke å si apoteose av den geniale oppfinnelse dobbeltsidig tape. Monn ikke Sundes linjer her, om at alt kan fikses med (og at alle bruker) dobbeltsidig tape, har ennå større gyldighet når det gjelder gaffatape. Neste gang må du synge om gaffatapens fortreffeligheter, Øystein! Og husk: Den kommer i flere fargevarianter! En kar i undertegnedes omgangskrets har reparert bilen med gaffatape i årevis: Eksosanlegg, dører, skjermer - og sjølve motoren.

Øystein Sunde og hans medmusikanter frambringer en vellyd som setter humøret høyt og som i seg selv påkaller en nysgjerrighet som varer lengre enn noen av tekstenes egeninteresse. Dette er skikkelige saker, backingmusikk i verdensklasse over Sundes sedvanlig fengende og fine melodier. Når det gjelder tekstene er det bare å beundre hvordan han klarer å henvende seg til så mange på en og samme plate. Her er referanser og hint til gammel og ung, landbo og byborger, mann og kvinne. Gamle fans vil gjenkjenne snutter av gamle Sunde-slagere sydd inn som "referansemateriell" i de nye sangene. Selv om han til tider kan virke populistisk og kynisk i sin raljering med offentlige instanser, klarer han å formulere seg på en all-inkluderende måte som slår bro over motstridende politiske synspunkter og forutintatte holdninger. Meget I Sløyd er nok en fin Sundeplate, denna karen blir aldri gammel og støl.

comments powered by Disqus

 



2008-10-02Ubetalelig!

Sundes tilsynelatende grenseløse dyktighet på gitar forkledd i en tekstlig rappkjefthet er så kledelig nøktern og folkekjær at jeg bare må le! For en fyr!

2008-10-02For øvrig..

..en svært god anmeldelse!: )

Endre
2008-10-02Tøysemusikk

Skjønner ikke at det er mulig å anmelde øystein sunde til 6 av 7 her på groove. Det er mer (slitsom) underholdning enn musikk spør du meg. Men det er kanskje noe genialt jeg har gått glipp av.

knut
2008-10-04til du som mener det er tøysemusikk

Har ikke hørt platen, men det en ting ved kommentaren til vedkommende som omtaler dette som tøysemusikk, som jeg stusser ved. Du sier at det er mer underholdning enn musikk. Jeg vet ikke hvordan ditt forhold til musikk er, men jeg hører på musikk for å underholdes, enten det måtte være Townes van Zandt eller Knutsen og Ludvigsen. Jeg klarer ikke å se den motsetningen som du ser.

Endre
2008-10-05Ikke gjør deg vanskelig knut

Så du skjønte ikke poenget? Kanskje "underholdning" er feil ord å bruke, men det skal ikke være spesielt vanskelig å skjønne hva jeg mener allikevel. Du sier du ikke klarer å se motsetningen mellom Townes van Zandt eller Knutsen og Ludvigsen..vel, du om det. Jeg synes K&L er fint å ha på i barneselskap, mens Townes van Zandt er noe jeg kan sette meg ned til alene og få en musikalsk opplevelse.

2008-10-06neinei

Kommentaren tyder på en av to ting, Endre. Enten liker du ikke god popmusikk, eller så har du rett og slett ikke hørt noe særlig på Knutsen Og Ludvigsen. K&L er stor popmusikk!

Det at noe også markedsføres mot barn betyr ikke at det ikke har stor verdi også for "voksne".

Endre
2008-10-07Nei

En ærlig sak at du liker K&L. Jeg hørte faktisk mye på K&L da jeg var liten og har selvfølgelig ikke kunne unngå å høre slagerne på radio i senere tid heller.

Jeg er veldig glad i god popmusikk så kommentaren min tyder nok på en tredje ting; nemlig at K&L og Øystein Sunde i mine ører ikke lager god musikk. Er vel en ærlig sak det også?

Jeg besøker groove for å oppdage ny musikk og finne anmeldelser av artiser som en ikke finner på mer kommersielle nettsider. Jeg blir derfor overrasket at en anmeldelse av Øystein Sunde får bedre eller like god karakter som de "beste" internasjonale artistene om dagen. Får en til å lure på hvilke kriterier som blir lagt til grunn i vurderingene.

Dette er bare en manns subjektive mening, men trodde virkelig det var en mer generell oppfatning her på Groove.

2008-10-08Karakterer og genre

De fleste har vel oppdaget at anmeldelser er subjektive, men det kanskje grunn til å minne om at man som leser bør ta seg tid til å bli kjent med hver enkelt skribents signatur, slik at man kan danne seg en referansesamme.

Endre, jeg ser ikke hvordan man skulle få til en sånn absolutt felles skala for all musikk (uten å samtidig rangordne genreuttrykk). Det må da være rom for at avantgarde jazz eller barneplater får høye karakterer i sin genre uten at det påvirker din eller andre tolkning av en toppkarakter for indierock?

Sverke
2009-10-11En diamant! Knut; hold kjeft!

Knut, du har ikke engang hørt skiva. Ennå tillarer du deg å uttale deg om den. Fantastisk spør du meg.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo