cover

First Circle

Pat Metheny Group

CD (1984) - ECM

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Fusion / Pop

Spor:
Forward March
Yolanda, You Learn
The First Circle
If I Could
Tell It All
End of The Game
Mas Alla
Praise

Referanser:
Jerry Goldsmith
Wes Montgomery
Steve Reich
Koinonia

Vis flere data

Se også:
The Way Up - Pat Metheny Group (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ujevn utgivelse som peker framover

First Circle inneholder noe av det beste og det verste som har kommet fra Pat Metheny Group.

Etter suksessalbumene Offramp og Travels, som begge vant Grammy-priser, hentet gruppa inn et nytt medlem i den argentinske multi-instrumentalisten og vokalisten Pedro Aznar. Dette skulle prege gruppas utvikling de neste ti årene.

Filosofen og teologen Augustin sier et sted at når gleden er så stor at ord ikke kan uttrykke den, oppgir menneskene ordenes stavelser og hengir seg til sanglyden i seg selv. "Denne sanglyd betyr at hjertet er fylt av følelser som ikke kan uttrykkes i ord. (…) Slik gleder hjertet seg uten ord, og gledens overstrømmende jubel kan ikke inngjerdes av stavelser". Akkurat slik oppleves sangen på dette albumet. Det er Pat Methenys typiske glade og naive uttrykk, tilført nytt innhold ved Pedro Aznars stemme.

Generelt består imidlertid dette albumet av veldig mye rart. Åpningslåta Forward March skal visstnok være Methenys ironiske hyllest til korpsmusikken, og akkurat slik fremstår den: Akkurat så grusom som korpsmusikk kan være. Instrumentene er usannsynlig falske, det skjærer og skriker. Kanskje var dette ment som et morsomt innslag eller et sleivspark, men pent er det ikke.

I lys av denne åpningen blir andrelåta Yolanda, You Learn en stor lettelse. Den er enkel, melodiøs og rytmisk. Dessverre bli det for enkelt, for platt jazzrock. Vi er i 1984, midten av åttitallet, og akkurat sånn høres det ut, særlig når Aznar klinker til på klokkespillet. Dette gjelder også låtene End of the Game og Praise. Alle disse tre låtene blir både rytmisk og musikalsk for simple, synthesizeren brukes hemningsløst.

Albumets tittellåt er derimot av en helt annen kvalitet. Så er da også dette en låt som i ettertid har blitt en av både gruppas og fansens favoritter. Metheny har selv uttalt at låta The First Circle på dette punktet var det beste han hadde komponert. Dette høydepunktet kom etter at han begynte å komponere ting han ennå ikke hadde mulighet til å spille. Låta starter med en svært karakteristisk klapping (2–1, 2–1–1 , 2–2-1-1) som enhver Metheny-fan straks vil gjenkjenne. Her hører vi påvirkning fra komponister som Steve Reich og Jerry Goldsmith. Videre glir melodien over i et lyrisk og rolig gitarparti med raske akkordskifter. Akkurat dette partiet må være noe av det mest geniale som har fremkommet av samarbeidet Metheny/Mays. Det fungerer som en innledning til et lett gjenkjennelig refreng som i ulike variasjoner preger resten av låta. Her kombineres Aznars glassklare tenorstemme med Mays' syngende synth-tone. Kombinasjonen av scatting, og synth eller gitar har siden blitt et varemerke for Pat Metheny Group.

Den påfølgende If I Could er en typisk Metheny-ballade, med visper, synth og akustisk gitar, tilegnet Methenys store forbilde Wes Montgomery. Den neste, Tell it All, er en svingende komposisjon basert stort sett på et enkelt blues-skjema. Ingen av disse setter et sterkt uttrykk, men sett i forhold til de straighteste låtene fungerer de bra. På begge låtene gjør Metheny og Mays fine soloprestasjoner.

En annen fin soloprestasjon er Aznars sang på vokallåta Mas Alla. Pat Metheny Group har gitt ut kun to vokallåter, den andre er Vidala fra albumet Letter From Home (1989), hvor også Aznar synger. Mas Alla er en helt grei låt, men den blir noe malplassert på et album og i en bandprofil hvor nesten alt annet er instrumentalt.

Albumet er alt i alt temmelig ujevnt, fra bråkete korpsmusikk, via 80-talls jazzpop og vokaljazz og til noe av det fremste Metheny/Mays har komponert. I tillegg skjemmes albumet av litt for mye diskant, som gir perkusjonen og cymbaler en for dominerende plass i lydbildet.

Aznar ble et fint tilskudd til gruppa, og jeg skulle gjerne sett at Aznars argentinske bakgrunn hadde preget dette albumet mer, slik det gjorde på de påfølgende albumene. Men slik ble det ikke, og uten mesterstykket The First Circle hadde dette albumet vært noe av det svakeste Pat Metheny Group har gjort.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo