cover

The Heat

Jesse Malin

CD (2004) - One Little Indian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter

Spor:
Mona Lisa
Swinging Man
Silver Manhattan
Arrested
Since You're In Love
Going Out West
Scars of Love
New World Order
About You
Block Island
Basement Home
Hotel Columbia
Indian Summer
God's Lonely People

Referanser:
Ryan Adams
Bruce Springsteen
R.E.M.

Vis flere data

Se også:
The Fine Art of Self Destruction - Jesse Malin (2002)
Wendy - Jesse Malin (2003)
Glitter in the Gutter - Jesse Malin (2007)
On Your Sleeve - Jesse Malin (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


New York, New York

Det er enkelte steder man ikke forlater uten å bli merket av dem.

Noe av det første Bob Dylan gjorde da han kom til Greenwich Village, var å skrive "Talkin' New York". Etter at Graham Parker hadde besøkt byen, reiste han tilbake til London og skrev "The heat in Harlem" og "New York shuffle". To artister så ulike som Bryan Ferry og Steve Earle har signert hver sin låt med tittelen "NYC". Lou Reed har spilt inn ei hel plate om byen han elsker og hater, om neonlys, skitne gater, Romeo og Julie, horer og halliker, "the dirty Hudson" og det store eventyret.

Det er enkelte steder man ikke forlater uten å bli merket av dem.

Jesse Malin har lenge forsøkt å skrive en av de store sangene om New York City. Han har hatt noen gode forsøk, også. "Brooklyn" fra førsteplata, for eksempel, er aldeles nydelig. På "The heat" høres det igjen ut som han prøvespiller for en rolle i Bruce Springsteens "New York City serenade", en ni minutter og 55 sekunder lang kortfilm som fanger inn hele byens episke og romantiske storhet.

"It's midnight in Manhattan,
this is no time to get cute
It's a mad dog's promenade
So walk tall
or baby don't walk at all"


Jesse Malin høres egentlig ikke ut som Bruce Springsteen, bare så det er sagt (selv om åpenbart er stor fan, har spilt inn en coverversjon av "Hungry heart" og poserer som en ung Springsteen på coveret til denne plata). Men følelsen og stemningen han prøver å mane fram, er mye av den samme. Det er midnatt på Manhattan. Jesse Malin glir nedover regntunge gater sammen med Diamond Jack og Billy. Together we're gonna boogaloo down Broadway. Taxiene passerer forbi som et gult bånd, omtrent som i "Night on earth" av Jim Jarmusch. Jesse Malin finner et ledig baksete og gir sjåføren 50 dollar.

"Bare kjør en runde", sier han og synker sammen.

Taxien tar ham gjennom Queens og Brooklyn. Han passerer forbi CBGBs og The Brill Building. Han hører doo wop, Buddy Holly, r&b, powerpop og blåøyd soul. I hjertet av Bronx kjenner han plutselig Dions "New York City song" langt inni kroppen.

"The bright lights, the big city,
went straight to my baby's head
she never listened to a word
or what her daddy said.
The music and the parties
And the laughter turned her on
She lost herself in runnin'
And all we had was gone"


Der, i baksetet på en tilfeldig taxi et sted i New York City, begynner Jesse Malin å skrive på sangene til "The heat", oppfølgeren til debutplata "The fine art of self destruction" fra 2003.

Albumet inneholder 14 nye serenader fra storbyen.

Allerede i et av de første versene droppes navnet til Shane MacGowan, mannen som skrev "Fairytale of New York". Den tidligere Pogues-sjefen er et levende eksempel på "The fine art of self destruction". Til stede på "The heat", også fysisk, er en annen kar som vet hva destruktivitet er, nemlig Tommy Stinson fra legendariske The Replacements. Ryan Adams, derimot, som produserte "The fine art of self destruction", er nesten helt borte.

Forhåpentligvis vil Jesse Malin handle etter sitt eget beste i framtida. Han bør begynne med å hyre inn en produsent.

Det er noe fislete over enkelte av arrangementene på "The heat". Det er noe litt rart med måten han synger på. Det er noe meningsløst heavy-aktig over en del av gitarspillet. Det er noe merkelig uforløst over enkelte av låtene. Men jeg er sikker på at Jesse Malin kommer til å gjøre fantastiske versjoner av "Silver Manhattan", "Basement home" og "God's lonely people" når han tar sangene ut på veien, der de hører hjemme.

Inntil videre må han nøye seg med en liten birolle i "New York City serenade".

Vi hadde alle håpet på noe mer.

Det nærmeste Jesse Malin kommer å skrive en av de virkelig store sangene om New York City på "The heat", er nok kanskje "Silver Manhattan", der han har lånt gitarlyden fra Neil Youngs "Danger bird".

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noxagt - Turning It Down Since 2001

(Safe as Milk)

The Nor Wave slår over oss som en knyttneve langt inn i ryggmargen.

Flere:

TV on the Radio - Dear Science
Loscil - Triple Point