cover

Stereotypes

Tramas & Nobadi

CD (2010) - ABC Tunes / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap

Spor:
A Better Side
The One
Mind Of A Crook
A Dream
Pretty High
My Brother, Where Are You?
Get With It
Make It Right
Fight
Blunt Forced Head Trauma
Shitlisted
Whatever

Referanser:
Roots Manuva
Paperboys
Lynyrd Skynyrd

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Friskt, men umodent fra debutantene

Spørs om ikke norsk hip-hop på engelsk bør holde et litt høyere nivå.

I løpet av det siste året har Peder Losnegård - for de fleste bedre kjent som LidoLido - opptrådt på Lydverket, by:Larm og Øyafestivalen, alt før gutten var gammel nok til å kjøpe øl. Gutten har en ekstraordinær flyt i rappingen sin - og han kan synge. Da er det vel naturlig å ha en slags forventning til Haugesunds nye sønner. Møt rapduoen Tramas & Nobadi.

Jeg skjønner ganske tidlig under første gjennomlytting at å se på Stereotypes som et hopp etter Wirkola er fullstendig feilslått. De hopper ikke en gang i samme bakke som LidoLido. Ok, så rapper også disse på engelsk, men der stopper likhetene. Rappingen gir assosiasjoner til god gammel toasting, og lukter samtidig av engelsk upolert røffhet, á la Roots Manuva.

Generelt er platens utgangspunkt såre enkelt. Enkle beats ispedd en stor dose samples og fengende gitar- og synth-hooks. Det starter imidlertid ikke så bra; Åpningslåten A Better Side er en halvfunky sak med et greit potensiale som dessverre har en litt for vond bismak av Paperboys og Lynyrd Skynyrd. Men med påfølgende The One befinner vi oss plutselig i et elektronisk lydlandskap der et klangrikt, saktegående synthriff danner bakteppet for en mer seriøs låt der budskapet er "Kødd med oss, og føl vreden". På tredje låt, Mind Of A Crook, er vi tilbake i et akustisk sommerlåtland, men Tramas er fremdeles dønn seriøs, denne gang i en fortelling om kjennskap til en kriminell hverdag og hvordan man kommer seg ut av slikt. Og da er vi inne på noe av det som binder denne debutplaten sammen.

For ett år siden var jeg så heldig å snuble over de irske rapperne Messiah J & The Expert. På albumet Now This I Have To Hear boltrer irene seg i et forholdsvis akustisk lydbilde med både gitar, strykere og opptil flere ulike blåseinstrumenter. Til tross for at de musikalske ytterpunktene ligger langt fra hverandre, veves de elegant sammen ved hjelp av en gjennomgående porøs og uovertruffen flow. Jeg sitter litt med samme følelsen etter ytterligere en gjennomlytting av Stereotypes. Tramas loser oss troverdig gjennom historier om en tøff hverdag og vanskelig oppvekst med en upåklagelig flow, og tilfører det noe variable materialet en helhet det ellers ikke ville hatt. Vi får hele spektret fra tunge hip hop-beats (Shitlisted), via 60-tallsrock (Blunt Forced Head Trauma) til akustisk gitarbaserte My Brother, Where Are You? Men de skal virkelig ha for forsøket på å skape et musikalsk produkt. Og selv om det kanskje ikke er bunnsolid, så tilfører det platen noe ukommersielt og upolert, noe LidoLido i alle fall ikke kan skilte med.

Det er ytterligere én ting som svekker platen i norsk målestokk, og det er det heller middelmådige forsøket på å rappe på engelsk. Det skal virkelig noe til å hevde seg på den norske hip-hop-scenen med et engelsspråklig produkt. Hadde de prøvd seg på norsk, er det vel en sjanse for at vi hadde endt opp med noe av det samme norske rælet som vi allerede drukner i. Men jeg tar meg selv i å sette pris på at de forsøker.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Cornelius - Point