Genre:
Pop
Stiler:
Eksperimentell / Samtidsmusikk
Spor:
Envelop
Keep Up The Good Work
Magic Place
The Cloak
White Flag
Vow
Bog In Your Gait
Prizewinning
Flown
Sart og sterkt
Bomullsskyer glidende over en blå himmel. Sakte dansende kreaturer i hvite, flagrende laken. Og Julianna Barwick.
Del på Facebook25.02.2011
Se for deg et uendelig, knallblått hav. Vindstille, åpent og majestetisk, så langt øyet kan se. Filmmusikken står Julianna Barwick for. Det er svevende. Drømmende. Magisk. Eventyrlig. Man tyr fort til klisjeer i mangel av ord for å beskrive musikk som ikke består av klassisk oppbygging, med "vanlige" tekster og instrumentering. Så fort en musiker beveger seg utenfor den firkantede boksen, må en anmelder prøve å hoste opp beskrivelser og ordbruk hun vanligvis ikke skviser ut av tastaturet. Amerikanske Julianna Barwick er en slik musiker, og byr på utfordringer a la Sigur Ros' navn- og tekstløse utgivelse ( ), som gjorde at enhver anmelder vred seg ubekvemt i stolen. Fordi det er vanskelig beskrive lyder og stemninger med det skrevne ord.
Det har ingen hensikt å dele opp The Magic Place i enkeltspor, for de er alle en del av en større helhet. Og de høres alle ut som en enkelt komposisjon, kun avbrutt av pustepauser i blant. Barwick debuterte med Sanguine i 2007, og er fortsatt vanskelig å sette i bås. Det hun driver med, føles som det motsatte av alt som er kontemporært. Vokalharmonier bygget lag på lag på lag, med massiv romklang og nedstrippede, enkle melodiarrangement, hensetter tankene til fordums tider med munker og klostersang fremfor digitalt studio- og opptaksutstyr. Man kan rett og slett si at Barwick er veldig uhipp i det hun holder på med. Og det til tross for at hun har base i det hippes klekningsanstalt, nemlig Brooklyn, New York.
Bortsett fra piano og noe synth, finnes det ingen instrumenter på The Magic Place. Barwick vokste opp i Louisiana, og gikk i kirken flere ganger i uka. Det var der hun ble hypnotisert av korsang og hymner, som senere fant veien inn i hennes egne komposisjoner som blir til med loopstasjoner og vokal sunget gjennom effektpedaler. "I'll plug everything in and just start singing something, and just kind of go spontaneously from there", uttalte hun i et intervju i 2009. Hun skriver ikke tekster, men synger og uttaler lyder og stemninger som blir til spontant, der og da, mens båndopptakeren ruller.
For en lytter er det nok å høre The Magic Place i små doser, siden alt flyter i hverandre og fremstår mer som ett 45 minutter langt spor enn ni enkeltmelodier. Men det er flott håndverk. Barwicks stemme er et allsidig instrument hun vet å bruke, både på en sart og sterk måte.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp