cover

Browen

Bjørn Svin

CD (2010) - Rump / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / Minimalisme / Eksperimentell

Spor:
Browen
bowbroW
owW
MomWree
enbrO
enRowen
nnOR
RowmOR
OOOO
rOOn
RoweR
BooO (feat. Jacob Bellens)
o
Down The hills
Lad Os Gå
A Whole Fucking Country

Referanser:
Aphex Twin
Upland
Venetian Snares

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Småsnål og monoton, men til tider treffende

Galskap og misantropi eller genial musikalitet, Bjørn Svin gjør opprør mot seg selv og tvinger på oss både hummer og kanari.

Bjørn Svin opprinnelig fra Danmark men nå stasjonert i Berlin og New York har vært med og formet europeisk og dansk elektronika siden sin første utgivelse på midten av nittitallet som 19 åring. Vanligvis kjent for aggressiv og drivende techno leverer Svin her en overraskende og tilsynelatende eksperimentell skive som er kryptisk titulert Browen.

Låt titlene bærer preg av en solid og dramatisk syretripp og ett defekt tastatur som kun inneholder tastene b, e, m, n, o, r, w og en upålitelig shift tast. Plata åpner med tittelsporet "Browen", et trasig stykke musikk som satser på å utmatte deg og få deg til å pælme CD'en så langt du bare makter. Banalitet og repetisjon som tilsynelatende aldri tar slutt. Og når den gjør det bli den avløst av en intetsigende tynn analogsynth. Hele greia blir faktisk ikke spesielt musikalsk tiltalende før tredje spor "owW"

Her kommer vi på mer trygg grunn hva gjelder minimaltechno og får presentert metallisk og klangtung melodisk perkusjon med litt sinusbass i bunnen. Effekttung vokalbruk gjør sin inntreden på slutten av "owW" og begynnelsen av "momWree" og representerer ett paradigmeskifte for de som har greid å lide seg så langt inn i plata. Og man kan gjøre seg tanker om at innledningen var en utagering og en utsilningsprosess for å bli kvitt de mer overfladiske tilhengerne slik at kjennerne kan få nyte subtilheten i resten av Browen.

Men dengang ei, det blir mer av samme randomiserte tynne mølet før Svin får lusiditeten tilbake fire spor etter på "RowmOR" og drar i med tradisjonell 808/909 rytme og og litt oljefat aktig technokomp oppå det hele. Perfekt for en svett kjeller i en nedlagt bygård på østlandet. Før han går bananas igjen og imiterer ett elektronisk symfoniorkester i ferd med å stemme instrumentene på "OOOO". Blip, squelch og en anelse ambient brum med en liten gjesteopptreden på vokal av Jacob Bellens preger de neste sporene frem til "o" som leverer to befriende minutter stillhet.

De tre påfølgende sporene representerer Svins gamle sound og er tydeligvis å regne som bonus-spor som ikke henger helt sammen resten av skiva hverken i komposisjon, lydbilde eller tittelmessig. Det åpnes forsiktig med stakkato og sveipende "Down The Hills" avløst av "Lad Os Gå" som er spenstig og har mye men fortsatt velklingende og passende vreng i alle instrumentkanaler bygd på en deilig stakkato rytmeføring. Finalen "A Whole Fucking Country" roper litt nittitalls tysk kompressorhorn techno og danser spenstig ut døra men glemmer dessverre å lukke den etter seg.

Man sitter litt spørrende igjen etter denne sadomasochistiske affæren og undrer på hva Svin egentlig vil og hvordan neste utgivelse vil fortone seg. Men med tanke på at det er ni år siden hans forrige album under banneret Bjørn Svin og at han holder det gående kontinuerlig på vinylsiden og live så er denne antageligvis beregnet på fanatikere og virkelige kjennere av europeisk historiefylt minimal og eksperimentell techno. En del ganske treffsikre spor men ingenting for hvermansen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Same, Same, But Different
Jack White - Blunderbuss