cover

Bogrough Junction

MC Hansen Band

CD (2004) - Bogrough Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Bluesrock / Americana / Sørstatsrock

Spor:
Joe's Uncle
Sweet Loretta Mae
20 Years (Dying in the News On a Sunday)
Movin' On
Shine On
Liquid Woman
Bittersweet Country Song
The Way Things Used to Be
Bogrough Junction

Referanser:
Little Feat
Allman Brothers Band
Steve Bruton
Lee Roy Parnell

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Dansker med forkjærlighet til de amerikanske sørstatene

Dansk gjeng forsøker å mane frem bilder fra en autentisk reise gjennom de amerikanske sørstatenes klamme landskap.

Tja, hva skal man si om denne for meg totalt ukjente danske truppen? Først og fremst at de er i stand til å skape en god del god lyd. Dernest at de har et seriøst oppheng i sørstatsrock slik den ble spilt av Little Feat og Allman Brothers for noen tiår siden. Man kan nesten si at de har et ikke ubetydelig Little Feat-kompleks - så likt er det på enkelte låter. Vi snakker rampete slidegitar, akustisk resonator gitar, virvlende Hammondorgel, ståbass og flerstemt "sørstats-koring". I tillegg kommer spredte tilløp til mer jazza blues og country.

Nå var jo både Little Feat og Allman Brothers tidvis strålende band, så det er ikke noe å si på inspirasjonskildene til MC Hansen Band. Men de forblir bare relativt bleke etterligninger, selv om det som sagt er mye god lyd å spore her. Bandet og produsenten skal ha ros for lyden. Men tekstene tendenderer mot hjelpeløse i sine forsøk på å fremstå som autentiske. I motsetning til hva enkelte anmeldere tror, så er det ikke for enhver pris nødvendig å skrive egne låter når du opererer innenfor uramerikanske sjangere som blues og country. Takke seg til gode valg av covere! På Bogrough Junction strander forsøkene på å fortelle historier med sørstatsmystikk som oftest på Jyllands-kysten. Vokalmessig skorter det også en del. MC Hansen er ikke akkurat Gregg Allman eller Lowell George, for å si det forsiktig.

Så da står vi igjen med enkelte dugende låter hvor det musiseres bra. Rune Højmarks slide imponerer på Sweet Loretta Mae, det er fet koring på Movin' On og fine bassganger i Liquid Woman. Men likevel mangler det altså en del før Bogrough Junction oppleves som relevant i forhold til minst 20 andre amerikanske utgivelser. Jeg aner ikke helt hvem som kunne ha interesse for denne plata. Jeg ser ikke helt bort fra at det er kul kjøremusikk, og således burde den kanskje selges på bensinstasjoner rundt om i distriktene? Jeg tipper dette er mye kulere live enn på plate.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo