cover

Like That

Tore Johansen

CD (2005) - Gemini

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Cool Jazz

Spor:
The Inner Child
Waltz For Bill
I Am That
New Day Tomorrow
Like That
Alone
Presence
Watching Shadows
Northern Sun
Old Louis
To All Four Winds
Untitled Meditation
The End Of The Day

Referanser:
Chet Baker
Art Farmer
Miles Davis
Roy Hargrove

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Herlig

Flere låtskrivere, et variert komp og runde kanter gjør dette til en fin plate.

Tore Johansen er trompetisten som har vekket oppsikt i både inn- og utland. Gemini Records har vært hans hjem, og Like That er fjerde soloplate på fem år. Dette prosjektet samler både klassisk skolerte musikere og jazzmusikere rundt samme mikrofon, mindre kjente såvel som velkjente. Og med ekstra toner fra en verdensvant dame, blir Like That en pen liten boks konfekt.

Riktig nok står Karin Krog nevnt allerede på fremsiden på coveret. Jovisst spiller hun en viktig rolle på plata, men det er i grunnen andre jeg vil nevne før henne. Ta for eksempel kompet, de som faktisk spiller på hver låt. Svenske Lars Jansson, den lovende Ole Morten Vågan og Tores bror Roger Johansen, på henholdsvis piano, bass og trommer, er grunnlaget for den finfine comboen. Finske Jukka Perko spiller saksofon og er med på å gjøre dette til en nokså standard, men veldig flott kvintett. Samspillet er godt og drivet er der det skal være.

Johansen selv gjør en fin karakter på Like That, både som bandleder og som trompetist. Hurtige eller langsomme fraseringer; fløyelsmykt er det uansett. Det er ikke uten grunn at han sammenlignes med blant andre Chet Baker, og det hadde for så vidt ikke gjort så mye om også han hadde tatt til flygelhornet. Sammen med Perkos spennende alt- og sopransaksofonsoloer gjør han blåseseksjonen upåklagelig.

Besetningen er videre utvidet med en strykekvartett. Og dette er spennende. Å bruke strykere sammen med et jazzband gir lytteren opplevelser utover det vanlige, og følelsen av at dette av og til er et salongorkester med blåsesolister gir bare et enda varmere inntrykk. Hovedsakelig er denne kvartetten med for å fylle ut med liggetoner og for å forsterke forholdninger, noe som bidrar til at Like That blir noe for seg selv, tatt i betraktning at eklektisisme etter hvert har gjort seg svært gjeldende også i musikk. Jazzkvintetter finnes det mange av, men en jazzkvintett og en strykekvartett sammen er likevel ikke det man hører hver dag.

Man kan gjette seg frem til at det er mye på grunn av hennes popularitet og lange karriere at Karin Krog blir nevnt som viktigste medvirkende. For så vidt har hun fortjent den plassen, men på samme måte som at strykerne er et supplement for helheten, fungerer Krogs bidrag mer som vokale pit stop. Hun skuffer ikke, og gir låtene akkurat det preget en låt vil få med Karin Krog som vokalist. Hun har en nokså særegen stemme og en merkbart rund r, så det blir i grunn en smakssak om man liker det eller ikke. Personlig liker jeg det veldig godt - atmosfæren er jo utvilsomt behagelig med henne tilstede - men jeg stiller meg faktisk litt spørrende til mangelen på artikulasjon på denne ene konsonanten. Uansett, det er flott at hun er med.

I sine liner notes beretter Johansen varmt om prosjektet og de forskjellige aktørene som er med. Han har tidligere spilt med både Karin Krog og strykere, da hver for seg, og har i ettertid tydeligvis hatt lyst til å jobbe videre med begge deler. I forlengelsen av dette kan Like That nesten virke som et resultat av oppsamlet behov for selvutfoldelse. Om det teller negativt eller positivt inn kan nok diskuteres, for rent objektiv er dette ei jazzplate med stryk og vokal lagvis lagt oppå hverandre fordi det høres fint ut. Litt som å lage en middag med de ingrediensene man liker best, og så får resultatet bli som det blir. Nå er heldigvis Tore Johansen en god musikalsk kokk, så dette blir ingen rar suppe, heller en hovedrett med passende krydder og tilbehør.

Fem forskjellige personer står for komposisjonene på Like That; et strategisk velvalgt sjakktrekk, spør du meg. Pianist Lars Jansson har signert fem av dem, videre synger Karin Krog tre egenkomponerte, samt to låter av John Surman. Tore Johansen stiller også med to, og i tillegg har jazzbassbestefar Bjørn Alterhaug bidratt med en. Og nettopp at det er flere komponister om beinet gjør at det i et slikt tilfelle vil bli en naturlig strukturell variasjon som faller lytteren til gode. Uttrykket her er jevnt over nokså lavmælt, men Janssons låter er tidvis "oppe" nok til å lage en kontrast til de rolige delene av plata - og mellom der et sted duver Krog i marsjfart med sine lette og glade låter. Det hele er en perfekt balansegang i hva som skal til for å engasjere en lytter.

Like That fremstår som snill og omgjengelig. Den setter ikke verden på hodet, og kunne fort blitt ufattelig kjedelig på grunn av så mange bedagelige tempi. Men med avrundede kanter og et komp som holder fokus er dette rett og slett ei fin plate.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


M.I.A. - Arular

(XL)

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
The National - High Violet