Genre:
Rock
Stiler:
Poprock / Symfonisk rock / Stadionrock
Spor:
Uprising
Resistance
Undisclosed Desires
United States Of Eurasia / Collateral Damage
Guiding Light
Unnatural Selection
MK Ultra
I Belong To You / Mon Cur S'ouvre à ta Voix
Exogenesis: Symphony Part I (Overture)
Exogenesis: Symphony Part II (Cross Pollination)
Exogenesis: Symphony Part III (Redemption)
Referanser:
Radiohead
Placebo
Andrew Lloyd Webber
Queen
Meat Loaf
Se også:
Origin Of Symmetry - Muse (2001)
Absolution - Muse (2003)
Overdramatiske Museviser
Hva skjer når hypereksistensielle engelskmenn går inn i en altoppslukende Queen-psykose samtidig som verden er i krise? Det er ikke pent i alle fall.
Del på Facebook24.09.2009
Når det gjelder storslagent og pompøst så har Muse allerede krysset grenser som få før dem har våget. De som har våget har som regel feilet brutalt, og det er sannelig ikke rart heller. Muse har ikke alltid balansert på den riktige siden av pompøst og direkte kvalmt selv, men de har hatt noen øyeblikk som har gjort at det har vært verdt det. Vokalist Matt Bellamy kan på sitt beste være umenneskelig solid, og på sitt verste irritere på seg gråstein. Og Bellamy er i sentrum nå slik han alltid har vært, noe som har gjort at vokalen har vært hovedinstrumentet i Muse helt siden Showbiz og frem til i dag. Det gjelder også The Resistance, men selv ikke en stemme som Bellamys kan ro i land kjipe låter. Tvert imot - når låtene er som dette fremstår vokalen til Bellamy grenseløst grusom.
Showbiz er uansett lenge siden nå. Ti år for å være helt nøyaktig, og mye annet har skjedd i løpet av de ti årene. Muse har blant annet rukket å bli et av verdens største rockeband. Og de har da så visst jobbet hardt for det, det er ikke akkurat enkle komposisjoner de har laget i løpet av årene som har gått.
Men det som har ligget under overflaten på et par av skivene til Muse har nå brutalt stukket seg frem som bandets mest åpenbare karakteristikk - de er plutselig dønn like Queen. Og da må jeg jo bare spørre hvorfor i all verden man skulle ville ligne på et av tidenes verste band? Har Muse plutselig oppfattet en internspøk rundt Queen som jeg er inkapabel til å forstå?
I tillegg har de begynt å skvise inn låter som nesten ikke kan karakteriseres som låter engang, tørre svisker som vekker mer avsky enn noe annet. Tittellåten er et utmerket eksempel på dette, et standardkomp frem til en av skivas drøyeste Queen-etterligninger i refrenget. Men det skjer ingenting.
Jeg har lenge hatt sansen for Muse jeg, altså, jeg synes samtlige av de fire første er gode skiver, men på The Resistance så har ambisjonene til trioen tatt helt overhånd og spist opp alt som var tiltalende med bandet fra innsiden og ut.
På United States of Eurasia var jeg først helt målløs, det er sannelig ikke alltid like lett å vite om man skal være redd eller trist. Etter et forsiktig ekko av lekre Unintended fra debuten i bakhodet i begynnelsen, drar de Queen-pastisjen til nye høyder. Fusjonen mellom de klassiske elementene i Muses låtskriving, Queen og skremmende intetsigende arrangementer gjør at det blir som det blir. Men hvis man trodde United States of Eurasia var ille så har man virkelig noe i vente mot slutten. På Exogenesis drar de til med en rockesymfoni i tre deler, med sedvanlige ut-av-kroppen opplevelser satt parallelt med ting som har med stjerner og universet å gjøre - og det er virkelig pinlige saker. Det er ikke noe nytt at Muse er eksistensielle og apokalyptiske temamessig, men her har til og med dette blitt litt overskygget av en kvalmende trang til å være grandiose og prektige for enhver pris.
Åpningslåt og førstesingle, Uprising, er bortimot det eneste som minner om litt god gammel Muse, for bandet har da greid å kombinere en fascinerende pompøsitet med uimotståelig melodiøsitet tidligere. Også Unnatural Selection er svært hørbar og redder The Resistance fra å bli legendarisk katastrofal. Nå er den bare katastrofal.
Hadde dette vært en spøk hadde den vært hysterisk morsom, men slik er det altså ikke. Det blir nesten komisk å si at Muse har blitt stormannsgale også, for det har de jo på nesten alle mulige måter vært hele veien. Men her reduseres de til noe jeg knapt kan tro fortsatt. Muse har med The Resistance urinert på Queen for så å snuble og gå på trynet i sin egen urinpøl. Det er rett og slett svært lite sjarmerende, for å si det mildt.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Det første som slår meg er jo at personen som har skrevet dette må være tonedøv. Hvordan i alle dager kan du si at Queen er ett av tidenes dårligste band? Og at dette er en elendig plate? Det er riktignok annerledes enn showbiz og absolution osv, men spør du meg og 90% av alle andre som har hørt plata, så er den genial! For groove.no sin skyld, så håper jeg virkelig du jobber gratis.
Queen laget 3 eller i beste fall 4 ganske bra skiver, det skal de ha, men med tanke på at det kun utgjør en svært liten del av katalogen på et sted mellom 15 og 20 skiver så har de også gitt ut usannsynlig store mengder ræl.
Når det er sagt så er jeg forøvrig helt enig med anmelderen om den siste Muse. Med det unntak at jeg synes de forrige skivene også er helt forferdelig.
Bjørnar Håland
For de som ønsker å fordype seg i Queen:
http://www.groove.no/html/article/38832369.html
Jeg er selv musefan på min hals, men ble skuffet over dette albumet! Hvor blir det av den altfor frekke pompøsiteten? Dette er et uinspirert album, eller kanskje tvert om, altfor inspirert av Queen som du sier, og ikke minst siste plata til the Killers, som er et makkverk uten sidestykke.
Men vil ikke svartmale hele albumet slik det blir gjort her, noen av låtene er annerledes Muse, men alikevel bra låter. Skulle bare ønske de fortsatt kunne skjule inspirasjonskildene litt bedre. Det blir for enkelt og gjennomskuelig.
Jeg skjønner ikke hva du har hørt på nå.... Det er åpenbart at du ikke liker Muse, men når du er musikkanmelder så bør du faktisk ha litt peiling. Det virker som at du er skuffet over at Muse har ekstrem suksess. Pompøst? Urinert på Queen? Det er så forfærdelig usakelig.
Alle band tar litt av andre band, og Muse gjør det ekstremt bra her i United States of Eurasia. Det er enkelt å høre at det er Queen-inspirert, men de gjør det på en vannvittig bra måte.
Resistance er etter min mening ett av de beste Muse-albumene. Lenge siden jeg har lest en såpass usakelig anmeldelse. Du har mye å lære som anmelder... Start med å anmelde norske barnesanger først. Virker som at du ikke har peiling nok til å drive på med dette her..
Jeg tør vedde skoa mine på at dem som kritiserer dette albumet har hørt gjennom det mindre enn 5 ganger. Jeg skal være så drøy å påstå at anmelder ikke har hatt 3 gjennomspillinger på rad uten avbrudd.
Jeg sier ikke mer.
Queen er et av verdens dårligste band? jeg gikk inn på denne siden fordi en av kompisene mine mente dere hadde peiling også leser jeg dette! Hva er det neste da? At vokalisten i Kings Of Leon ikke holder mål? Latterlig!!
Er det bare jeg (med noen andre) som syntes låta Uprising er mistenksom lik Atlas til Battles?
Nope, Uprising er nærmest en spin-off av Atlas. Tittellåta på Wolfmothers nye, Cosmic Egg, ligner for øvrig også lovlig mye på Atlas i beaten. Nåja, Battles får vel ta det som et kompliment.
Dette er uansett en jævlig plate.
go back to guitarhero du, musikk kan du tydeligvis fint lite om.
nydelig album, klar femmer!