cover

All Tomorrow's Parties Recordings 3.1 - Curated by Matt Groening

Diverse artister

CD (2005) - All Tomorrow's Parties

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Indiepop / Collegerock / Eksperimentell rock

Spor:
Simpson's Theme
Fun House
Dropout Boogie
Two Sides of Monsieur Valentine
Young Pilgrims
Bukowski
Pictures of Me
Syrup of Tears
Come Home Baby Julie Come Home
Valleys
Desaparecere
Drake Hotel

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Homerpalooza

Matt Groening var programansvarlig for den amerikanske utgaven av All Tomorrow's Parties i Long Beach, 2003.

Simpsons/Futurama-pappa Matt Groening har en fortid som musikkskribent i LA Weekly, og interessen for musikk har ikke blitt mindre etter at han ble verdens beste tegnefilmskaper. Han har i intervjuer med sitt gamle magasin gjort rede for særlig glede over musikk som befinner seg litt utenfor hovedstrømmen, fra han ble Beefheart-fan på 60-tallet: "I like the people who are pushing the boundaries," sa han til LA Weekly i forbindelse med at han fikk i oppdrag å sette sammen program til den amerikanske utgaven av All Tomorrow's Parties i Long Beach, 2003. Her uttrykte Groening størst glede over at han hadde fått med Sonic Youth, Black Heart Procession og Minutemen - som alle dessverre er tynt representert her. Deerhoof omtaler han som "amazing" og om Jackie-O Motherfucker: "Actually, from their name alone I said, 'Ah'". Så ja, Groening har peil, alright. Sammensetningen på denne platen gjenspeiler noen av de artistene han fant verdige til å opptre på festivalen.

Groening ønsket å trekke linjer fra Velvet Underground til Sonic Youth på ATP 03. Den historiske tyngden representeres med Iggy & the Stooges og The Magic Band. Fun House er fremdeles en killerlåt, 7 minutter med ren energi, mens et gjenforent Magic Band mister noe av magien uten kapteinen på Droput Boogie.

Utvalget ellers er uten de helt store overraskelsene hvis man kan sin amerikanske indierock, snarere er det et hvem-er-hvem innen genren (med et par unntak). Modest Mouse, Elliott Smith (som gikk bort før selve festivalen), The Shins, American Analog Set og Spoon er alle trygt innenfor det mest radiovennlige segmentet, og låtene har vel også de fleste interesserte hørt tidligere. Når det er sagt; det er fortsatt storveis å bruke ørene på Modest Mouses Bukowski, The Shins' Young Pilgrims og Daniel Johnstons Syrup of Tears, som er en orkestrert piano-ballade i Flaming Lips' ånd. Nivået holdes høyt platen gjennom, avrundet av Electrelanes vokal-dominerende The Valleys, Deerhoofs knittter-knatter elektropop Desapareceré og ikke minst Jackie-O Motherfuckers lange Drake Hotel - som i hvert fall ikke jeg har hørt tidligere. Hotellet til Drake er en merkverdig sak, som viser Jackie-Os mer eksperimentvillige og strukturløse sider i en låt som ruller sakte avgårde på vei mot intet.

Dette er altså en helt kurant samling låter, kommersielt mindre attraktiv men musikalsk mer interessant hvis for eksempel Terry Riley, Bardo Pond og Mission of Burma hadde fått plass.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1

(Normann)

Et stykke kulturhistorie - Robert Normanns musikk gjenoppstår i oppusset lyddrakt.

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Tom Waits - Blood Money