Firebird

Gazpacho

CD (2005) - Intact

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Gjennombrudd?

Ettertenksom prog, smakfullt anrettet og ekspertmessig framført.

Av Bjørn Hovde

Del på Facebook01.01.2006

Gazpaho turnerte i 2004 11 land i Europa som support for 80-tallets designhelter Marillion, de klovnemaskerte konger av jappetidas heavy-psykedeliske stadionrock.

Firebird er Oslo-bandets definitve manifestasjon på plate, og vi hører fra første spor at dette er et band som har spilt seg opp og øvd, øvd, øvd. Klarer de å fastholde sitt kraftfylte momentum fra "ildfuglen" bør store ting være på gang for disse kara.

Det er først og fremst de sterke, gjennomtenkte og velmodulerte låtene som utmerker seg. De er alle strukturert som fortellende, episke småromaner innenfor et lydlig rom med majestetisk takhøyde. Undertegnede anbefaler den nesten "visuelt" vakre Orion I/II, en leksjon i nøktern eksess med en imponerende kontroll over virkemidlene. Gazpachos univers er Roger Deans, uten tvil, men kuriøst nok mer i musikalsk harmoni med hans kontemplative Fantasy-landskap enn hans mest berømte lydleggere, prog-giganten Yes. Noe av apellen i progen er de lange låtene, den fortellende, narrative låta som skifter musikalsk og sveiper innom forskjellige verdener der gemytt og temperatur gjennomgår store omkalfaltringer innenfor rammen av et låtkompositorisk skjema. Fallgrubene er mange og banalitetene er progkomponistens konstante fiende. Gazpacho turnerer sitt materiale så elegant, men også uten å ty til de store faktene som fort ville gitt dem tittelen "dinosaurer", en favoritt-term blant kritikere med et horn i sida til prog-fansen.

Tekstene er også annerledes enn forventet utfra platecover-designets tornekvist og fuglesymbol mot en foruroligende karmosinrød bunn. Det er jevnt over nøkternt formulerte meditasjoner over varierende sinnstilstander og holdt i en til tider øm og sårbar språkdrakt som finner perfekt klangbunn i platas mange lyrisk-narrative partier der teksten settes i framgrunnen. Mot et akkompagnement av piano og gitarer (Black Widow). Jeg heller til at noe av vokalen mangler den trøkk og styrke som de mer oppstemte partiene fordrer, men hei, slik er gudskjelov rock'n'roll at det ikke gjør så mye - egentlig.

Firebird er ettertenksom prog, smakfullt anrettet og ekspertmessig framført. Dette bør bli et gjennombrudd!

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: