cover

Surfacing

Sarah McLachlan

CD (1997) - Arista

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Akustisk / Voksenpop / Voksenrock

Spor:
Building A Mystery
I Love You
Sweet Surrender
Adia
Do What You Have To Do
Witness
Angel
Black & White
Full Of Grace
Last Dance

Referanser:
Suzanne Vega
Fiona Apple
Tori Amos

Vis flere data

Se også:
Afterglow - Sarah McLachlan (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bløtkokt, men meget spiselig

Dame med vakker stemme smyger seg innpå ung mann.

Jeg tror jeg har blitt en smule bløt på mine gamle dager. Jeg spekulerer på en teori om at man på et eller annet tidspunkt begynner å høre mer på P4 enn på P3, og at det vel er da ungdommen er over... Har litt å gå på ennå, i så fall. Vel, nå var det ikke på P4 jeg snublet over Sarah McLachlan. Faktisk var det på nettet, til og med på en MP3-side. Litt mer cred over det, skulle man håpe. :-)

Mitt forhold til damen begynte altså illegalt, men kom raskt over i mer ordnede former. Etter å ha lastet ned "Building a mystery", "Sweet Surrender", og et par andre låter fra nettet, og raskt innså at de gikk på heavy rotation på harddisken, var veien kort ned til den lokale platepusheren for en større dose. Jeg kjøpte meg "Surfacing", som finnes i både denne streite versjonen, og i en spesial-dobbelutgave med konsertopptak i tillegg. Det visste ikke jeg da, og den tatoverte løken bak disken var ikke særlig mer opplyst, så jeg gikk glad og fornøyd hjem med standardutgaven - stikk i strid med min vanlige samlertendens.

Da jeg satte platen i spilleren, overtok imidlertid musikkinteressen for samlemanien, og det er like greit å slå fast med en gang at jeg virkelig har kost meg med denne platen siden jeg fikk den. Ikke på noe usømmelig vis, får jeg vel tilføye.

"Surfacing" inneholder ti låter som alle ligger et pent hakk over snittet for hva man blir utsatt for på radio (P4 eller P3), faktisk er det en liten håndfull instante klassikere på denne skiva. Personlig har jeg faktisk mest sans for de aller roligste og poetiske kuttene, slik som nevnte "Building a mystery", spor 5 ("Do what you have to do") og spor 7 ("Angel"). Men låtene med litt mer beat blir også kjapt risset inn i hjernebarken.

Sarahs stemme ligger høyt oppe i miksen, og med en solid porsjon romklang blir det oppskriftsmessig vakkert - damen har stemmebåndene på rett plass; hun gjør til og med noen lekre svinger opp i falsett-modus som er rene kraftforet for gåsehuden. Meget, meget pent. Kanskje blir det hele litt for oppskriftsmessig innimellom, og ikke så opprivende som en del av det hennes musiker-medsøstre kan prestere. Mer balsam enn sandpapir for sjelen, med andre ord.

Sarah McLachlan er en solid låtskriver, en meget god vokalist, og hun skriver til og med gode tekster. På mange måter minner hun meg om Suzanne Vega, selv om stilene er nokså forskjellige. MacLachlan lager litt mer fullorkestrerte låter, og holder seg ofte til det pianobaserte, mens Vega er litt mer intim, litt mer blå og forsiktig, og har et klart mer gitarsentrert repertoar. De to har for øvrig samarbeidet med stor suksess i forbindelse med Lilith Fair-konsertene - et konsept Sarah McLachlan dro i gang.

Med fare for å bli stemplet som pudding vil jeg altså anbefale de aller fleste å sende et ørekast i retning McLachlan, jeg tror neppe du kommer til å angre. Selv kommer jeg til å handle inn hennes "Mirrorball" på DVD innen ikke så lenge, og jeg gleder meg allerede.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Serena Maneesh - Serena Maneesh

(HoneyMilk)

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere:

Safariari - Zebra Knights
Atomic - Feet Music