cover

Time Jungle

Gunhild Seim

CD (2007) - Drollehålå / AmpHeadMusic

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Post-bop / Frijazz / Akustisk

Spor:
Pathways
Peripheral Guidance
Duet I
Once Upon a Time
Duet II
Imprint Outprint
After

Referanser:
Ornette Coleman
Miles Davis
Atomic
Motif

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


På tvers av tiårene

Gunhild Seims debututgivelse er intet mindre enn en flott plate.

2007 drar seg mot 2008, og mange driver uoffisielle såvel som offisielle oppsummeringer av plateåret. Blant norske jazzutgivelser bør man ta med Gunhild Seim i regningen, hennes debutplate Time Jungle er en knallgod session.

Opptakene ble gjort i Stavanger allerede i april 2005, men platen kom altså ut tidligere i år, for øvrig på trompetist Seims eget selskap Drollehålå. Hun har med seg fire andre musikere i det som fremstår som en rimelig samkjørt kvintett. Hennes hovedmakker er altsaksofonist og bassklarinettist Andrew D'Angelo, en New Yorker som har markert seg her til lands blant annet gjennom Morthana, for øvrig et annet Stavangersentrert prosjekt.

D'Angelos tilstedeværelse er viktig for det solistiske spillet, ikke bare i egne kor, men også i andres. Han er en rev på underlag, og pisker solisten av gårde med sine frie hyl. Særlig i samspill med Seim er dette tydelig, naturlig nok siden det er disse to som spiller mest. Gitarist Allan Vigre deltar på fire av sju låter, og har en noe ugitaristisk fremtoning. Bortsett fra en flott men standard solo i Peripheral Guidance, deltar han videre på et forsiktig, kanskje litt passivt, dog delikat vis. John Lilja på bass og Dag Magnus Narvesen på trommer holder på tradisjonene og gir kompet et fint sekstitallssound.

For uttrykket i platen er en blanding av komponert bop og frie strekk, gjerne oppå hverandre i samme låt. Dette gjør det til en nokså tidstypisk innspilling, hvor konservativ jazz møter frijazz og en moderne klanglig dissonanseforherligelse. I Norge.

Jeg stiller meg en tanke tvilende til hvorvidt dette fungerer på plate, spesielt siden det gis ut mer musikk enn man greier å svelge unna, og denne musikken dessuten krever mye oppmerksomhet. Se på det som teater kontra film, hvor man i filmen kan tillate seg langt flere ansiktsuttrykk. Derfor fungerer også Time Jungle best når man hører på den som en konsert. På med hodetelefoner og lukk øynene, forestill deg at bandet befinner seg noen meter foran deg. Da skal jeg love deg en flott opplevelse.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Flere:

Kullrusk - spring spring spring spring spring
This Is Music Inc. - Krasnapolis