cover

The World Next Door

Palace of Pleasure

CD (2004) - S2 / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Dub / Casiopop / Eksperimentell elektronika / Pop / Tex-Mex

Spor:
Pray
Dream Recorder
Ville Hester
Honeytrap
Disco Drama
Orango Tango
Feber
The World Next Door
Let's Take Advantage Of The Darkness

Referanser:
Perculator
Sternklang
Salvatore
Calexico

Vis flere data

Se også:
Emperor Norton - Palace of Pleasure (1997)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Trapdoor

Palace Of Pleasure har mistet kontakten med teten i løpet av The World Next Door og dermed glipper statusen som frontløpere.

Palace Of Pleasure har begeistret i snart 10 år. Deres konstante tilstedeværelse i hovedstadens ypperste musikkliga har resultert i fem langspillere, utallige konserter, teateroppsettinger, performancestykker, utstillinger og lydspor til film. Siden platedebuten i 1996 har POP hatt fast plass blant undergrunnens frontløpere, og har til og med flørtet med overgrunnen i ny og ne.

Med utgivelsen av The World Next Door har POP transformert seg selv til en trio, etter at bassist Bjarne Larsen har gitt seg hen til Salvatore. Og det merkes godt, skal det vise seg. The World Next Door har et mer konsentrert uttrykk enn tidligere POP-utgivelser, og lytterne bys på et låtpreget album hvor hvert spor er en avsluttet enhet. En interessant utvikling i og for seg, særlig for dem som har hatt lite til overs for de mer utsvevende sidene av POPs utgivelser, men på The World Next Door er låtmaterialet for svakt til å engasjere.

Albumet starter for så vidt greit nok med Pray og et lydbilde i skjæringspunktet mellom hardt og mykt - en tvetydighet som orkesteret har dyrket gjennom hele karrieren og kler godt. Låta assosieres instinktivt til massesuggesjon med klare referanser til de mørkeste sidene til Soft Cell og New Order. Uttrykket innledningsvis er retro i retning av det tidlige 80-tall, med elektronikk og sparsommelige analoge effekter i førersetet. Første singel er Dream Recorder som fortsetter retrokjøret og fokuset på vokalen til Sigmund Floyd. Tidligere har vokalbruken til POP vært svært sparsommelig og kun benyttet som krydder i de nærmest instrumentale tidlige utgivelsene. Dette har fungert fint i mine ører, så det er skuffende at det er tekstene og den overdrevne bruken av Floyds vokal som er det svakeste leddet i dette møtet med POP. Dream Recorder blir stående som det grelleste eksemplet på denne utviklingen.

POP har alltid vært åpne for å blande stiler, og det er møtene mellom dub, techno og disco som har vært noe av det hyggeligste i tidligere omgang med bandet på plate og i konsertsammenheng. Å utfordre sjangerkonvensjoner kan være interessant når det gjøres med nennsom hånd og forståelse for uttrykkene, men når eksperimentene står frem som dårlig fortøyde og uten mening får denne lytteren hodepine. Når POP får besøk av blåsere er det i utgangspunktet en hyggelig gest, men dessverre er det den meningstomme Ville Hester som stjeler blåseroppmerksomheten med sine referanser til tex-mex-heltene Calexico. Møtet mellom ørkenrock og POP kan synes morsom på papiret, men dette resultatet er nærmere pinlig enn noe annet.

Disco og dub er tilbake på Disco Drama og POP viser at dette er et uttrykk som de mestrer. Den effektdrevne vokalen til Sigmund Floyd gjør seg bedre i dette parløpet med elektronikk og effekter. Det kan synes som om Bjarne Larsen har tatt med seg mye av det eksperimenterende uttrykket som var med på å balansere de tidlige POP-utgivelsene. Det er ikke før mot slutten av utgivelsen at de svevende og utbroderende bassgangene til Larsen gjør seg gjeldende. Først på den hypnotiske Orango Tango og så på den oppbrytende Let's Take Advantage of the Darkness. I følge nettsiden til POP var det innspillingen av denne låta som førte til at Larsen forlot bandet med røket akillessene.

Referansene til den mørke delen av 80-tallet er tilbake på tittelsporet. Vokalen er på ny i sentrum, og med et nedtonet uttrykk fungerer Floyds monotone fremføring bedre enn på Dream Recorder og Honeytrap. Når den avsluttende Let's Take Advantage of the Darkness toner ned har albumet fått en sterk avslutning, men helhetsinntrykket er likevel på minussida. Med The World Next Door har POP for første gang vist at de er på vei ut av frontløperne blant norsk musikk, og må finne seg i å halse etter ungfolene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Band of Horses - Everything All the Time

(Sub Pop)

Ekstra Ekstra!! Seattle-skapningar til angrep med årets hittil heitaste melodiar. Fortjenar feite overskrifter.

Flere:

Hunx and His Punx - Gay Singles
Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon