Stiv kuling
Lyden av improviserende musikere som helt uanstrengt skaper en sonisk helhet.
Del på Facebook11.06.2009
Larmoyant er et navn som alltid har vært der, i bakgrunnen og bortgjemt i det mentale bildet mitt av den norske støyvirkeligheten. De var nemlig der når rammeverket først ble målt opp, med to utgivelser på Smalltown Supersound, på den tida selskapet først og fremst ble assosiert med noisy eksprimentalisme og Jaga Jazzist fremdeles bare var mørke skyer på himmelen. Og ikke minst var de med på Le Jazz Non: A Compilation of Norwegian Noise, samleplata som i mitt fremdeles like forvirrede sinn og verdisystem har oppnådd en relevans som overgår den New Zealandske samleren hvis tittel frekt og vennskapelig ble stjålet.
Nå er Andreas Brandal og Jarle Nordvik tilbake med sin første utgivelse siden 2000, et liveopptak fra Robotbutikken i Bergen i 2007, denne gangen med assistanse fra Hans Kristian Senneseth på diverse elektronikk. 17 korte minutter som indikerer at ting slett ikke har stått stille i årene de har vært borte. Gitar, elektronikk, sikkert en laptop eller to, detaljene er ikke så viktige. Det som er sentralt her er selve lyden, lyden av improviserende musikere som helt uanstrengt skaper en sonisk helhet uten å rote seg bort i semre konsepter som "samspill" eller aller verst, "kommunikasjon". Gitaren er i sentrum, med et tørt sound jeg kjenner igjen fra Le Jazz Non-sporet, og rundt den får en elektronisk storm sakte bygge seg opp. Eller storm og storm, Larmoyant lar aldri dette utarte seg i wall of noise-retning, ting holdes tilbake og kontrolleres. En stiv kuling kan som kjent være kald nok hvis man får rett i panna, særlig når det er nedbør i lufta.
Hvis man vil kan man sikkert dra linjer til hordene av amerikanske slacker-noise-band (like laidback og retningsløst, men strammere, høfligere, mindre vulgært, mer europeisk) eller til New Zealand-scenen (naiv glede av lyden i seg selv, men ikke holdt sammen av tyggis og gummistrikk i like stor grad), men drit nå i det. Jeg vil heller se (høre) på dette som et uttrykk for det noise-kulturen kan gi oss - et fokus på selve lyden og gleden av støy, gjerne lånt fra musikkulturene som ligger i bunnen - fra improv, jazz, klassisk avantgarde, rock - samtidig som overflødige praksiser og spilleregler glatt overses og kastes i veikanten.
Jeg tviler på at denne utgivelsen kommer til å forandre livet til så mange, men som et øyeblikksbilde, som en dokumentasjon på det som skapes i utkanten av utkantkulturen noise/improv er den verdifull nok. Og den er minst like bra som hva som helst av Wolf Eyes-plater de siste tre årene, æresord.
Live at Robot blir utgitt som CDR og gratis MP3 og kan lastes ned her.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp