Genre:
Rock
Stiler:
Black metal
Spor:
Wrath of Mine
Raped By Light
Helvete
Unholy Water
Eldast, Utan å Gro
Evig Pine
Empty
Songen Åt Fangen
Referanser:
Bathory
Carpathian Forest
Windir
![]()
Sogndal lenge leve
Windir er historie, men et bedre plaster på såret enn Vreid skal du lete lenge etter!
Del på Facebook01.05.2005
I kjølvannet av den tragiske ulykken der Windirs frontmann Terje "Valfar" Bakken mistet livet i januar 2004 ble det tidlig kjent at de resterende medlemmene ikke ønsket å fortsette arbeidet med bandet, og at samleplata Valfar, Ein Windir (2004) følgelig ble det siste kapittelet i historien om et av Norges mest interessante band. Etter en liten pause bestemte gutta seg for å stable et nytt band på beina, og med den nye gitaristen Ese på laget skaffet de seg kjapt en platekontrakt med kvalitetsbevisste Tabu Recordings. At Hváll skulle stå for mesteparten av låtskrivingen kan vel knappest kalles noen overraskelse, derimot knyttet det seg atskillig større spenning til hvilken stil sogndølene hadde lagt seg på med sitt nye band.
Første spor ut, Wrath of Mine, er en variert låt som inneholder alt fra doble basstrommer og sint riffing til stemningsfylte partier der den akustiske gitaren råder. Legg til en grim vokal, samt de karakteristiske gitargangene vi kjenner så godt fra Windirs tidligere slipp, og du sitter igjen med et fengende åpningsspor som definitivt slår godt fra seg. Videre presenteres vi for Raped By Light, en heftig blanding av black'n'roll og thrash der det svinger skikkelig av de kjappeste partiene. Begge disse låtene har et nærmest fandenivoldsk preg over seg, og med sitt kalde groove og drivende riffing får de tankene fort til å fly til band som Carpathian Forest og Bathory.
På det produksjonsmessige planet har Vreid valgt å benytte seg av Hválls nye studio 1184 for å fremstille et kaldt og røft lydbilde. Selv om denne produksjonen i utgangspunktet burde passe et slikt låtmateriale som hånd i hanske tror jeg allikevel at flere nyanser og detaljer hadde kommet bedre til sin rett dersom man hadde satset på en litt renere og mer fyldig variant. Det finnes også partier som til tider kan virke malplasserte på denne utgivelsen, som for eksempel den mer enn tre minutter lange introen på låta Helvete. Denne seige, synthbaserte saken er åpenbart et forsøk på å skape variasjon i låtmaterialet, men i mine ører blir den fort kjedelig og fremstår som et av relativt få minus på et helstøpt debutalbum.
Med tanke på at dette er den første skiva denne konstellasjonen har snekret sammen kan jeg ikke si annet enn at jeg er mektig imponert. Kraft holder jevnt over meget høy klasse, og dersom noen av de roligere partiene droppes til fordel for enda mer trøkk og tyngde neste gang kan dette bli enormt. Vreid er et velkomment tilskudd til den norske metalscenen, og deres førstefødte kan anbefales varmt til alle med sans for ekstrem metal. For fans av medlemmenes tidligere bedrifter bør dette være et godt plaster på såret, da den røde tråden til mesterverk som 1184 er godt synlig. Måtte tiden frem til neste Vreid utgivelse gå fort, for denne femmeren er sterk!
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Tøft at du også gikk i fella, det finnes ingen akustisk gitar på plata, men alle tror det er det. Er en elgitar........
Det meste av skiva er spilt inn i studio 1184, men noe innspilling, editering og all miksing ble gjort i Subsonic Society.
Ja det får en si, var bombesikker på at det var brukt akustisk gitar jeg. Bra låter det uansett, og takk for utfyllende info!
Da valfar døde forsvant mitt siste håp om at den gode stemningsfulle blackmetallen skulle overleve.
Likferd og Arntor vil for meg stå som noe av det beste blackmetallen(og musikken) har klart å frembringe. Partiene på mange av windirs låter er så vakre at man nærmest blir på gråten av å lytte til det.
Men da jeg hørte at etterlevningene av Windir skulle starte et nytt band, Vreid, ble håpet tent igjen.
Men jeg ante etterhvrt uro da jeg så platecoveret. Jeg hadde forventet å se et bilde av vakker natur, slik som windircoverne hadde. Men neida, her var det et bilde av en høyspentmast(!). Dermed kom det ikke som en overraskelse at musikken var totalt forskjellig fra windirs vakre, stemningsfulle og folkemusikkinspirerte musikk. På vreid går det i det jeg er aller mest lei av, nemlig brutale, intetsigende thrashinspirte saker. Nok et gørrkjedelig, uinspirert thrashblackmetalband som jeg har fått mer enn nok av.
Plata ble innkjøpt, men den har havnet godt bak i støvhylla.
Jeg får vel heller leve med at blackmetallen ikke har noe mer interessant å komme med, så får jeg heller nyte låter som fagning, arntor ein windir, saknet og svartesmeden og lundamyrstrollet.
Windir var ingen skaper av blackmetal, det burde du vite.
Darkthrone og Mayhem er kongene innenfor denne sjangeren. ikke Windir.
Greit at folk liker Windir fortsatt, men som de fleste veit så eksisterer ikke dette "fenomenet" Vreid er et band som egt ikke hadde så mye med windir å gjøre før på slutten. Windir sin mann har gått bort, derfor er Vreid et annet band, med en annen musikk. det er vel kanskje ikke så vanskelig å forstå det? Hadde ikke vært noe særlig om de skulle ha kjørt samme løp som Windir?
Lydia Laska: True Norwegian Black'n Roll Pop!
Black'n Roll Pop's coming, hits you places never knew existed!
Starta 1999 under navnet Mëkanïk byttet til Lydia Laska 2004
Fremførte November Regin konsert 19/11-05
Roll That Black Pop .!.
Bathory er bandet som står for den ekte black metalen, standarden ble satt her og ingen Norske band har gjort noe for å heve standarden musikalsk etter på, Mayhem og Darkthoren har sammen med de fleste norske band fått sin status utelukket på grunn av kirkebrenning og mord som skjedde I miljøet, som de selv hadde fint lite med å gjøre. Så de kan takke Varg Vikernes for dette alle sammen. Utover det er det meget dårlig musikk som kommer fra den fronten. Gorgoth er enda et klassisk eksempel på hvor image og fremføring teller mer enn musikken, for den er meget dårlig. Svensk black metal er bare så mye bedre enn norsk. Men Vreid har bevart mye av den atmosfæren som Black metalen skal frembringe, og er desidert det eneste ekte black metal bandet fra Norge.
Bjørn Hammershaug
Jeg blir alltid fascinert over dette med "ekthetsgrad" innen svartmetall. Alt skal være "true" og "ekte". Har dere en slags skala som dere måler etter, eller hvordan fønker egentlig dette?