cover

Segrov

Segrov

CD (2006) - Rec90 / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Softrock / Norwegian depression

Spor:
Get Burned
Written in the Sand
Blessings
Love Is on the Way
Waiting Game
It's Never Easy
Make This Go Over
Pointer on My Watch
The Dance
Strangely

Referanser:
Jim Stärk
Thomas Dybdahl
Washington
Tim Christensen
Minor Majority
Thom Hell

Vis flere data

Se også:
Why I'm Asking EP - Segrov (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Forglemmelig

Koselig nok skive, men inneholder for mange gjesp til at den rekker å bli særlig interessant.

Det kan ikke være så lett å være Segrov om dagen, for hvis det er ett område innen norsk musikk som begynner å bli farlig opptråkket så er det denne melankolske countrypopen som Jim Stärk har skviset de siste dråpene ut av de siste par årene. Og med en vokal som høres ut som en hakket mer pregløs Thomas Dybdahl så er ikke utgangspunktet det beste. Sånn er det bare.

groove sa om Segrovs debut-EP, Why I'm Asking (2004), at det virker som de allerede har låst seg fast i en oppskrift som ikke gir mye rom for videre utvikling. Dette er i enda større grad tydelig på fullengderen, og det er jo aldeles ikke et sunt tegn.

Det er ikke dermed sagt at denne skiva er helt håpløs, for det er den ikke. Det er helt mot slutten det begynner å fungere litt bedre, med låter som Pointer On My Watch og The Dance. Åpningslåta Get Burned er catchy nok den også. Tittelsporet fra EPen, som er lagt til som skjult bonusspor, står også igjen som et av de mer interessante. Men så kommer låter som It's Never Easy og Blessings som blir såpass stillestående og intetsigende at det blir litt frustrerende, og det hjelper ikke at sistnevnte har et slags heismusikktema i bakgrunnen.

Segrovs debut er ikke sluppet med timing som første prioritet, det er helt sikkert. Det er fremdeles et par gode låter her, men det holder ikke til å redde den fra glemmeboka, hvor den ganske kjapt kommer til å havne. Dette har rett og slett blitt gjort en del bedre av et knippe andre artister her til lands i det siste. Men det skal være sagt, Andreas Segrov har en god stemme selv om den kanskje ikke alltid er den mest interessante. Helheten blir likevel for tam.

Å skrive om denne skiva har blitt litt som å skrive fagrapport i et fag som ikke egentlig har fungert noe særlig, men som du samtidig er litt trist for på grunn av at læreren er en sånn knakende grei kar. Man gjør sitt beste for å like opplegget liksom, men tross iherdige forsøk så må vi her gå skuffet hjem.

Segrovs debut ender dermed opp med å bli ganske så forglemmelig og hakket for ordinær - men på en litt koselig måte.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Elected - Sun Sun Sun

(Sub Pop)

Hvis Conor Oberst er den nye Dylan, er Blake Sennett den nye Conor Oberst.

Flere:

Grey de Lisle - The Graceful Ghost
Haust - Powers Of Horror