Genre:
Elektronisk
Stiler:
Minimalisme / Techno / Dub / Funk
Spor:
Pattern 1
Pattern 2
Pattern 3
Pattern 4
Referanser:
Pole
Basic Channel
Ricardo Villalobos
Monolake
Can
King Tubby
Burial
Calypso med Stravinsky
Moritz von Oswald med trio som forener minimalistisk tekno, dub, Can og Stravinsky.
04.08.2009
Damon Albarns etikett Honest Jons fortjener langt mer oppmerksomhet her til lands. De har spesialisert seg på folk, soul og funk fra Afrika, og slipper alt fra Moondog til Candi Staton, cubanismo fra Kongo på 50-tallet, columbiansk afrobeat og calypso fra Vest-Afrika. Og tysk tekno.
Honest Jons beskriver deler av Vertical Ascent som "a dream crossing of classic Berlin techno, On-The-Corner Miles Davis, Larry Heard and Can, as at home with calypso as it is Stravinsky". Fristende formulert - og hvem andre enn Moritz von Oswald kan stå bak noe sånt?
Berlin-baserte von Oswald er en av de store europeiske teknopionerene, en foregangsartist innen krysningspunktet minimalisme og dub. Det var med miksen av Detroit og Karibien han skapte seg et meget innflytelsesrikt navn som Maurizio og Basic Channel (sammen med Mark Ernestus) tidlig på 90-tallet, og definerte med det dub techno-genren. Ernestus er ute av bildet nå, og Moritz von Oswald Trio er Oswald, Max Loderbauer (nsi, Sun Electric) og den finske jazztrommisen Sasu Ripatti (Vladislav Delay).
De tre har klart å fremskape en deilig og organisk sfære på platens fire "spor" (Patterns 1-4) som hver har sitt distinkte uttrykk. I et repeterende og minimalistisk landskap som gjerne forbindes med det seriøse og stramme, skaper de et luftig landskap med rom for en mer improvisatorisk tilnærming. Moritz von Oswald Trio bærer absolutt hovedmannens signatur slik vi kjenner den fra før, men med Ripattis hjemmebygde slagverk med mye metallisk kling-klang og Loderbauers dryppende synthlyder krysser de over mot både jazzen, funk og moderne komposisjon. Moritz von Oswald kjennes også som en mer enn habil lydtekniker (han jobber blant annet for netopp Honest Jons), og det rikholdige lydbildet kommer til sin rett i en livesetting som forener studioperfeksjonisme med levende stemning.
Noen har beskrevet Vertical Ascent som lyden av Edgard Varése og Lee Scratch Perry fanget i en romferge, og det er et helt greit bilde å ta med seg inn i denne platen.
Hentet fra arkivene
Artikler, nyheter
Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
Groovissimo
Wilco - A Ghost is Born
(Nonesuch)
Rock gjort på Wilcovis er ikkje heilt som an rock. Eller: Endå ei frilyndt plate frå bandet som aldri spør om kva som er lov.
Flere:
Stereolab - Sound-DustPat Jordache - Future Songs