Genre:
Rock
Stiler:
Stoner
Spor:
There's One
Moonshake
Not a Man
Back on the Headless Track
Orange Fender
Mana
Dragons Cave
Green Valley
Phantom Tanker
New Day Rising
Safe Haven
Referanser:
Monster Magnet
The Mike Gunn
Nebula
Fu Manchu
On Trial
Black Sabbath
Jimi Hendrix
No stone unturned
Steinrock fra flatlandet, med en viss Dungeons and Dragons-mytologi...
Del på Facebook11.05.2006
Gasskjempedrengene er blant de ledende danske steinrockgruppene, for mange bedre kjent som stoner rock. Flatmarkene har faktisk en viss tradisjon å leve opp til her, On Trial leverte solide saker på en Delerium-utgivelse på slutten av 1990-tallet.
Mana er generøst fylt med massiv, tykk gitar, og når jeg sier gitar så MENER jeg det! There's One bruker proto-heavy rock riff kjent helt fra genrens daggry rundt 1969-70. Ledende gitar og bass er koblet til et arsenal av knitrende fuzz og wah wah-pedaler og får luften til å vibrere så mye at du kjenner vibrasjonene selv med nesa. I gamle dager ble tunge luftgasser presset inn i store ballonger best kjent som zeppelinere, men nå danner de altså nye kjempestjerner (Knut Jørgen Ødegaard forklarer deg ivrig denne prosessen dersom du ringer ham!). I tillegg fornemmer du lukten av ozon, forårsaket av all gnistringen i selvreparerte ledninger som hele tiden må bære mer strøm enn de tåler.
Thomas Carstensens brølende bassgitar jobber ofte unisont eller i dialog med sologitar. Bassisten har større betydning for bra tungrockgrupper enn det mange tror (tenk for eksempel på Roger Glover, Geezer Butler og John Paul Jones). Spor som Not a Man får meg ufrivillig til å tenke på pre-Master of Puppets Metallica, muligens på grunn av lignende vokal levering. Tittelsporet Mana viser tendenser til hyggelige "bring inn Sandy Denny og mandoliner i fire minutter"-mykheter med et islag av runemagi-romantisme. I det hele tatt hviler det en del Dungeons and Dragons-mytologi over tekstene her (en nyere Gas Giant-låt heter forresten Ride the Red Horse to the Last Stronghold of The Freaks - say no more!). Til slutt ender det hele i Safe Haven, en bølgeskvulpende lek med ekkogitar og hviskende besvergelser til gudene i Nord.
Alt som skjer på Mana er svært forutsigbart, men det er sympatisk og dyktig utført, med en bastant stahet til å følge stoner rockens vedtatte konvensjoner. Hadde du sendt dem til en øde øy (ehm, med elektrisitet, formoder jeg!) ville de trolig ha spilt i samme stil om 30 år.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp