Nuclear Sunshine

bpopulation

CD-EP (2003)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Gjøvik

De høres ut som de kommer fra Bergen, men denne gjengen holder til på feil side av Mjøsa.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook07.08.2003

Jeg lytter til noen hundre nye plater hvert år. En god slump av disse er av norske artister, og mange av disse igjen er debutanter. Det er utrolig hvor mange nye navn som dukker opp hvert år. Debutantkategorien preges gjerne av flinke folk som spiller fin musikk som er fort glemt for de fleste utenfor den nære krets av venner og familie. Og det er jo helt naturlig at ikke alle kan hevde seg i en så tett befolket bransje. Det er en slik følelse jeg sitter igjen med etter å ha hørt på EPen Nuclear Sunshine en del ganger.

Jeg kjenner ikke noe særlig godt til bpopulation, men vet at de har holdt på siden 1997, og blant annet mottatt Smugets ærespris og varmet opp for Briskeby. Jeg har også hørt nyss om et ganske energisk liveband, som spiller egenartet poprock med elektroniske elementer innblandet. Vel, det ikke mye spor av verken egenart, energi eller elektronikk her.

Noen vil sikkert kalle Nuclear Sunshine erketypen av dvask, uengasjerende flinkispop, mens andre hører et strømlinjeformet popband med øre for radiovennlige melodier og snilt lydbilde. Jeg heller nok dessverre mest til første gruppe av kritikere, for jeg lar meg ikke bevege noe særlig det kvarteret EPen varer. Man hører jo at vokalist Mattis Myrland har en kraftig og god stemme (som sikkert kunne kommet langt i Idol), og at resten av bandet høres ut til å være dyktige på sine respektive instrumenter. Produksjonen er også stram og fin, og til å være en egenutgivelse så er det noe helstøpt over bpopulation som lover godt for videre satsing.

Det skorter litt på catchy melodier her, og hvis de har ambisjoner om å nå lengre enn å bli spilt på P1 i ny og ne, må de levere sprekere materiale enn dette fremover. Kan vel se for meg at de som liker Number Seven Deli eller Jim Stärk kan finne på å anerkjenne bpopulation, men låtmaterialet og egenarten er langt svakere enn hos disse bandene. De historiefortellende tekstene er heller ikke blant de mest fantasifulle jeg har sett, og bærer litt for mye preg av traust norskengelsk:

My dad is tired - he's working at the factory
Making stuff that everyone depend on
They say he never got out anger
(Nuclear Sunshine)

eller:

Old man is painting some pictures, highlights of his life
He offers me a look
He says, "Pick out those you like and promise that you will
Use them for some good"
(Light My Star)

Hvorfor ikke synge på norsk, folkens? Da kunne dere i det minste skilt dere litt ut av den enorme hopen der ute.

Med Nuclear Sunshine deler bpopulation bare samme skjebne med et utall Bergensband - og ender opp like anonyme som mjøsbyen de kommer fra.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: