cover

Viva Emptiness

Katatonia

CD (2003) - Peaceville / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Symfonisk rock / Goth

Spor:
Ghost of the Sun
Sleeper
Criminals
A Premonition
Will I Arrive
Burn the Rememberance
Wealth
One Year From Now
Walking By a Wire
Complicity
Evidence
Omerta
Inside the City of Glass

Referanser:
Anathema
Opeth
Paradise Lost
Amorphis
My Dying Bride

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Leve tomheten!

Høsten er kommet, ja. Og hva er da bedre enn å lytte til Katatonia?

Ah, Katatonia. Sukk. Det er et par år siden vi fikk noe fra den avgrunnen. MEN, la det være sagt med en gang: Det er verdt det. De svenske mestre fornekter seg ikke og leverer en trist, melankolsk, nedtrykt, desillusjonert og briljant plate. De av dere som sliter med å få deppen skikkelig i gang sånn på tidlighøsten kan finne forløsning i denne utgivelsen. Livet er som dere vet vesentlig trist og altfor kort, og skal man få tid til en god og langsom tristesse må man øve, øve, og øve igjen. Og det finnes hjelp for de av dere som sliter litt med å feste grepet om tomheten. Ja, du gjetter riktig - det er nemlig denne skiva. Jeg sier ikke at Viva Emptiness vil gi deg alt du trenger, men det er en utmerket start. Og skulle du trenge mer har de alltids gitt ut flere plater.

Det er to år siden sist vi hørte noe fra de svenske mestre av tristesse og svartsyn. Viva Emptiness markerer kanskje en av deres sterkeste leveranser så langt. For de av dere som har fulgt med bandet fra starten vil også denne skiva være mer i tråd med bandets Last Fair Deal Gone Down (2001) og Tonight's Decision (2000). Det er lenge siden Katatonia forlot sin tunge og metal-intense stil fra skivene Discouraged Ones (1998) og Brave Murder Day (1996). Som vanlig vil noen beklage, andre vil bejuble. Jeg er blant de første til å innrømme at bands stilendringer ikke alltid sitter, men Katatonia har ennå til gode å skuffe meg. Årets leveranse er nok et langt stykke fra de tidligste utgivelsene lydbildemessig, med en mer markert råkkete stil. Puristene vil nok ikke rope hurra for dette, men skit i dem. Nuff said.

Viva Emptiness byr på 13 låter. Og nå som før får du en variert og utfordrende plate som er vakker og poetisk, men akk så trist. Dette er kvalitetssyting av topp merke. Det er en nytelse å høre noen som virkelig kan sette besettende melodier og stemninger til relativt trivielle frustrasjoner. Det skal både talent og hardt arbeid til for å løfte alminnelig misère opp til poesi. Lytt og lær!

Noen låter må nevnes spesielt og jeg kan like godt starte med startsporet Ghost of the Sun. En fabelaktig instrumental som jager deg ut i fortvilelse. Sleeper må også nevnes, et mareritt malt ut i et balansert, men temmelig skremmende lydbilde hvor vekslingen mellom fuzz og akustikk er utmerket utført. Som representant for Weltschmertz velger jeg Burn the Rememberance med følgende tekstlinje "What will replace us? What will be our memory of this time?", som et ekko av tidsstemningen fra Ludvig 14. "Apres nous, le déluge", hvilket er utlagt: "Etter oss kommer syndefloden".

Will I Arrive bør også høres som et høydepunkt i nyttesløshet. Jonas Renkses plagende stemme mot en vekselvis støyende vegg av gitarer skaper en formidabel effekt. Dette er virkelig bra! På den helt andre siden har vi Omerta et akustisk stykke det tar litt tid å venne seg til, muligens på grunn av sitt dempende uttrykk. Men la deg ikke lure, det er like sårt og vondt for det. Til slutt la meg skryte av Inside the City of Glass, en storlagen instrumental hvor klagende gitarer hele tiden hamrer mot en fjellstø rytmeseksjon. En langsom og gjentagende reise til tomheten.

Men helheten er selvsagt større en summen av delene. Her må også inkluderes bildematerialet som følger med - et sjeldent godt visuelt akkompagnement. Jeg kvier meg selvsagt for å videreføre forslitte klisjeer à la "beste utgivelse så langt", "aldri har de vært bedre" osv. ad nauseam, MEN... bandet fanger inn Zeitgeist på en utmerket måte med sin melankoli, Weltschmertz, dysterhet, atmosfæriske og forlokkende elendighetsbeskrivelser.

Katatonia - gammel eller ny variant - sitter på samme gren som gråtekonene par excellence fra My Dying Bride og spesielt Anathema. For de av dere som liker denslags bør dere ikke bli sett uten denne skiva i samlingen - det kan føre til nedsatt kredd blant jevnaldrende.

Ugh, jeg har talt!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Le Corbeau - Moth on the Headlight

(Fysisk Format)

Le Corbeau har forkastet minimalismen og sendt skissene i kverna sammen med fuzz, støy og renskåren rock. Og resultatet lar ikke vente på seg.

Flere:

Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.
Espers - Espers II