cover

Antifolk Vol. 1

Diverse artister

CD (2002) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Akustisk / Folk / Singer/songwriter / Indierock

Spor:
Say What You Want
Gin Is Not My Friend
Tramp Star
You Don't Have to Be a Scientist to do Experiments With Your Own Heart
Weird
Stamp Your Name On It
Another Journey
Monte Carlo
Drinking Beers With Mom
Smokescreen A Capella Techno Blues
Gone Gone
Wee Ma Moo
My Shadow Tags On Behind
Falling
Harlem '99
Unconscious Repeat
All I Really Want
Rockstar
I'm Fine
Whitney Houston

Referanser:
Pete Seeger
Bob Dylan
Phil Ochs
Beck

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Central jerks

Glimrende dokumentasjon over New Yorks vitale (anti)folk-scene.

Mange vil nok tenke på Phoebe fra den plagsomme TV-serien Friends når det kommer til visesangere fra New York som sitter på café for å klimpre ut sine innerste tanker og meninger. Antifolk-samleren tar originaliteten tilbake, og beviser at visesang er langt mer enn strømlinjeformede "smelly cats" og navlebeskuende frustrerte studenter.

Blant de 20 bidragene her finner vi noen av de fremste nye representantene for en tradisjon med røtter fra Woody Guthrie, via 60-tallets beatniks og hipsters, Greenwich Village (Bob Dylan, Joan Baez, Pete Seeger og Tom Paxton), Ben Vaughan, Mojo Nixon og frem til akustiske Beck og The Moldy Peaches. Det er nettopp Adam Green og Kimya Dawson fra nevnte band som står bak denne samleren av artister. Selv om den nye coffee-house generasjonen betegnes som "antifolk" er ikke ulikhetene så store til foreldrenes folkmusikk, selv om det politiske engasjementet tidvis må vike for mer selvsentrert og uhøytidelig poesi.

Røttene til Antifolk strekker seg helt tilbake til 1982, da gitarist/vokalist Lach flyttet til østkanten (og East Village var en smule røffere enn Oslos), og åpnet The Fort på samme dag som New York Folk Festival gikk av stabelen. Denne konservative festivalen provoserte Lach til å kalle sin scene for Antifolk, for å understreke en radikal nytenkning av folkbegrepet. Artister som Michelle Shocked, Hammell On Trial og Beck har alle vært tilknyttet Antifolk på en eller annen måte, og i 1994 fikk de endelig et stabilt tilholdssted med klubben The Sidewalk Café.

Dette er en glimrende mulighet til å bli mer kjent med den store bølgen av akustiske visesangere fra miljøet rundt Sidewalk. Selv om noen bør være mer kjente enn andre (Green, Dawson, Jeffrey Lewis, Paleface, Lach) så har denne platen i hvert fall åpnet mine øyne for et stort antall ukjente og dyktige artister, "beatniks, peaceniks, hippies and punks and the wrong kind of people, enemies" som Paleface illustrerende innleder platen med.

Med enkelte unntak består samleren av ordrike kassegitarspillende visesangere enten det er i form av folkelige kvinner (Diane Cluck, Patsy Grace og Kimya Dawson), urbane kugutter (Joie Dead Blonde Girlfriend, Lach) og ny-Dylans (Paleface, Jim Flynn, Brer Brian). I ytterkantene av dette finner vi Stipplicons punkrocker Stamp Your Name On It, Dufus' Wee Ma Moo (som minner mer om Barnenaked Ladies enn Pete Seeger) og Rick Shapiros hysteriske stand-oppgulp mot Whitney Houston og Demi Moore.

Blant mange høydare er det verd å nevne Ish Marquez Gin Is Not My Friend, Brian Piltins slentrende Tramp Star, Jeffrey Lewis' You Don't Have to Be a Scientist to Do Experiments With Your Own Heart (fra skiva The Last Time I Did I Did Acid I Went Insane; bare måtte få med den tittelen), Grey Revells Gone Gone, Major Matt Mason USA (Rockstar) og duoen Prewar Yardsales weirde Weird. Over det hele hviler en kreativ og levende atmosfære, hvor klirringen av kaffekopper og piperøyken er det eneste som mangler for å hensette oss til Byen en stakket stund.

Sjekk også ut Antifolks hjemmeside (antifolk.net), om ikke for designet, så for videre informasjon om artistene og meningsytringer av blant andre Michael Moore (Bowling for Columbine). Kanskje engasjementet ikke er helt borte likevel?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

Ensemble 96 - Immortal Nystedt
Le Corbeau - Moth on the Headlight