Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Post-punk / Retrorock / Poprock
Spor:
Bigger Bolder
Repetition
Never Now
Less Than Thrilled
Early Warnings
False Pretense
The Birds Were Singing With All Their Might
Again, Again
Kungen
A Side In A Bed
Dust
Take Your Time
Sjangler og skrangler
Etter to skuffende utgivelser er Love Is All tilbake der de hører hjemme igjen, men ikke helt uten å sjangle litt.
Del på Facebook06.04.2010
Love Is Alls debutalbum, Nine Times That Same Song fra 2005, er vel så å si en liten klassiker allerede, og det skulle nok mer enn bare litt til for at de svenske retropopperne skulle makte å matche debuten. Resultatet ble nok kanskje enda mer skuffende enn man kunne fryktet på forhånd, og de fleste har vel glemt A Hundred Things Keep Me Up At Night nå. Glemt, eller fortrengt kanskje. Det har i alle fall jeg.
På Two Thousand And Ten Injuries så har de i stor grad funnet tilbake til formen etter altså å ha havnet litt i bakevja med det middelmådige andrealbumet fra 2008, og det fullstendig horrible remiksalbumet Love Is All Mixed Up fra samme år.
Som vanlig er Love Is All tallfikserte i albumtittelen, og uten at vi skal gå nærmere inn på det så er det godt å konstatere at det svært sympatiske Gøteborgbandet leverer igjen på sitt tredje studioalbum. Og hva gjør de annerledes denne gangen? Tjo, de prøver seg på litt forskjellige ting denne gangen. Ekstatisk pop, rock og spor av skitten ska blir kjørt gjennom det lett gjenkjennelige Love Is All filteret, med Josephine Olaussons umiskjennelige vokal i spissen. Istedet for forrige gang hvor det var det mye av tiden føltes påtvunget, flyter det hele mer naturlig denne gangen, og de har igjen klart å laget et album i ordets rette forstand.
På album nummer to så fikk man en følelse av at bandet forsøkte å lage en oppfølger som i stor grad bygde direkte videre på debuten, i kanskje litt for stor grad. Dette gjorde at de kanskje ble sittende litt fast, selv om de også der til tider hadde noen fine nok øyeblikk.
2010 Injuries er for all del ikke et splitter nytt Love Is All, selv om låter som Repetition er bevis på et band som tenker litt nytt. Ikke minst så har de knallåter som binder albumet sammen på snedig vis, som for eksempel The Birds Were Singing With All Their Might eller Kungen. De har også fått til den beste balladen låten sin siden Felt Tip fra debuten i form av A Side In A Bed. Alt med sedvanlig men uimotståelig indiesjarm.
Love Is All har på respektfullt vis grepet tak i det ved lyden sin som er særegent og lekt seg med det på Two Thousand And Ten Injuries, selv om det kanskje blir litt søkt og sjanglende til tider. Å ha det moro på autopilot var lett gjennomskuelig sist gang, men denne gangen er det heldigvis genuint igjen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp