Genre:
Rock
Spor:
Prologue Dialogue - The Reason
The Essence
The Thesises Seasons
Matrix Odyssey
Star Puzzled
A Sphere in a Sphere? (To Infinity)
A Microscopical Macrocosm
Blindsight Complexity
Dark Matter Mystery - Blackbody Spectrum
Curtains
Artifacts of Chaos
Epilogue Metalogue - Sharpen Your Mind Tools
Vem styr symmetrin?
Et sted cirka midt mellom Matte MX2 og ex-phil finner du denne skiva.
Del på Facebook25.02.2004
Endelig er den her. Oppfølgeren til Visions From the Spiral Generator (2002) er noe jeg har ventet på lenge. Førsteinntrykket av The Focusing Blur ble ikke akkurat som forventet, så jeg måtte la den ligge en stund før jeg i det hele tatt torde å høre på den igjen. Derfor ble det ekstra vanskelig å omtale denne skiva.
Personlig ble jeg ikke veldig interessert i Vintersorg før nevnte Visions From the Spiral Generator kom i 2002. Vintersorg kom på en måte "ut av skauen" og introduserte flere progressive elementer i den ellers så folk-pregede musikken sin. Jeg og mange med meg tok bokstavlig talt av på den skiva, mens andre, de som savnet flere folkmetal-låter, måtte se seg snytt. Denne gruppen metal-fans må nok se seg skuffet denne gangen også, for The Focusing Blur tar nok et skritt vekk fra alt som har med folkmetal å gjøre.
The Focusing Blur er i høyeste grad et konseptalbum. Det gjør det svært vanskelig å plukke ut enkeltlåter. Jeg har dog mine egne favoritter, men vil helst ikke "favorisere" noen, da platen må oppleves som en helhet. Og ja, jeg vet at Vintersorg begynte å inkorporere progressiv snop i musikken sin allerede på Cosmic Genesis, men jeg regner Visions From the Spiral Generator som det endelige "gjennombruddet".
Skiva er godt produsert. Alle instrumentene og stemmene har funnet sin plass i lydbildet veldig godt. Etter en instrumental orkester-intro, tar Vintersorg oss med på en reise gjennom noe som virker som 70-tallsprog sett gjennom et par tykke cola-bunner. Dette er skiva hvor mange ting skal utforskes, og grenser skal sprenges, en original og progga affære som er vanskelig å beskrive.
Godeste Vintersorg (Andreas Hedlund) er en habil vokalist. Mannen har blitt genierklært flere ganger, uten at jeg kan si meg helt enig. I god Vintersorg-ånd, er skiva spekket med vakre vokalharmonier som lett kan frembringe antydninger til gåsehud her og der. Problemet ligger i at vokalen kniper til der klimakset gjerne skal komme. Den høres lett anspent ut i de øvre partiene av registeret. Grim-vokalen til Vintersorg er fortsatt godkjent, selv om den noen ganger blir litt for lik kakemonsteret fra The Muppet Show. Misforstå meg rett: Mannen kan i høyeste grad synge, men det finnes andre vokalister som kanskje hadde fortjent gudestemplet mer. Med seg på skiva har de som på Visions From the Spiral Generator fått med seg Asgeir Mickelson (Borknagar, Spiral Architect) og Steve DiGiorgio (Death, Testament) til å spille henholdsvis trommer og bass. Begge leverer varene så det holder, men jeg vil spesielt trekke frem Steves innsats. Som forventet er det bassing i høy klasse som blir prestert, og særlig på de partiene hvor bassen trekkes frem i miksen. Sykt bra!
The Focusing Blur har blitt et konseptalbum som nok ikke passer for den vanlige mannen i gata. Vintersorg har laget en solid skive som mister av tråden av og til, men ikke nok til å ikke få det til å høres helhetlig ut. Bra levert!
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg var svært spent på hvordan Vintersorgs nyste ville bli. Ville han gå tilbake til naturen eller ville han fortsette videre ut i Kosmos. Jeg håpet selv på det første, men desverre ble det det siste.
Jeg var kjapt ute med å si at albumet var elendig da jeg først hørte det. Men senere når jeg hørte på platen noen ganger til(noe jeg alltid må, samme hvor dårlig det er)var det faktisk ikke så gæernt. Flere gode melodier dukker opp her og der og det hele ble faktisk langt bedre enn det mildt sagt dårlige førsteinntrykket.
Dermed ville nok skiva havnet på en sterk 3er eller svak 4er hos meg.
Nå er riktignok ikke denne skiva i nærheten av Vintersorgs tidligere bragder Ödemarkens son (fortsatt hans beste) Til fjälls og Otygplatene sagovindars boning og Älvefärd. Det har vel noe med at jeg finner mer interesse av nordens själ, svältvintrer, alvar og norrland framfor annengradsligninger og kvantemekanikk.
Men jeg synes fortsatt Focusing blur var verdt et kjøp, noe alle Vintersorgs utgivelser er.