cover

Doctor Velvet

Nick Curran and the Nitelifes

CD (2003) - Blind Pig / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock / Rhythm & blues

Spor:
Doctor Velvet
Lonesome Whistle Blues
Shot Down
Drivin' Me Crazy
Don't Be Angry
Please Don't Leave Me
Midnite Hour
One More Time
Can't Stop Lovin' You
She's Gone
Beautiful Girl
Cold Cold Heart
Stompin' At the Fort

Referanser:
Little Richard
Fats Domino
Lloyd Price
T-Bone Walker
Roomful of Blues
Chuck Willis
Amos Milburn
Roy Brown

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Little Richard - Elvis Presley 13-0

Nick Curran har laget en lyddokumentar der det handler om 50 år gammel svart rhythm & blues!

Nick Curran vokste opp i Portland, Maine, på en diett stort sett bestående av rhythm & blues og rockabilly. Faren hadde sitt eget bluesband; Mike Curran & The Tremors og så til at sønnen fikk plater med Fabulous Thunderbirds og Duke Robillard. Veien til sterkere saker var ikke lang, og Nick Curran ble hekta på klassisk R&B. Som 15-åring ble han med i bandet til faren, og tre år senere spilte han med Ronnie Dawson. Veien videre til eget band var dermed heller ikke lang, og etter to utgivelser på den lokale etiketten Texas Jamboree er Nick Curran klar for å møte resten av verden i regi av Blind Pig Records.

Materialet på Doctor Velvet er innspilt - helst på første takning - live i studio med gamle instrumenter og utstyr utlånt fra teknisk museum i Austin, Texas. Erfarne Bill Horton figurerer både som produsent og tekniker. Omtrent halvparten av materialet er coverinnspillinger, som sier litt både om Currans dype musikalske kjennskap og hans eget ditto ståsted.

Tittelmelodien er en god gammel doo-wop hit med The Nightriders fra 1955. Her er ellers Freddie Kings Lonesome Whistle Blues (først utgitt 1961), The Sonics Shot Down (fra deres andre album utgitt i 1966), Nappy Browns Don't Be Angry (1955) og country-legenden Hank Williams' Cold Cold Heart. Dette materialet blir tolket med stor autoritet og innlevelse. Currans eget materiale fanger også opp lyden av gamle 78-singler fra 40 og 50-tallet med snert i skarptromma, rockepiano, spretne saksofoner og med en karakteristisk, nesten halv-akustisk gitarlyd. Her er det både følsomme r&b ballader (She's Gone) og skrikende blues som viser Currans vide spekter som vokalist. Gitarpartiene gjenspeiler en tid da piano og saksofon var de viktigste rockeinstrumentene, men tonene triller lynraskt ut med diamantpresisjon når det er nødvendig.

Mannen blir en uhyggelig autentisk Frankenstein-sammenlapping av Little Richard og T-Bone Walker. Enhver lille søm er så perfekt sydd at monsteret faenmeg både ånder og lever og ikke kan skjelnes fra en normalt stygg folkemengde. Dette lukter ikke engang av råtten gammel revivalisme, men sprer derimot frisk vitalitet fra en ung mann som kjenner rockens tidlige historie helt tilbake til Louis Jordan, Joe Liggins & His Honeydrippers, Lionel Hampton og Arthur Crudup - og antakelig enda lengre bakover.

Nærmere en moderne klassiker innen klassisk r&b er det vanskelig å komme, her ruller rocken i all evighet! Dette er et slag i ansiktet til de som mener at Elvis er Jesus. Underbart!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Loch Ness Mouse - 11-22

(Perfect Pop)

The Loch Ness Mouse redefinerer seg i det norske musikklandskapet. Med bravur.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood
The Fall - Reformation Post TLC