cover

Afrodisiac

Brandy

CD (2004) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
R'n'B / Soul

Spor:
Who I Am
Afrodisiac
Who Is She 2 U
Talk About Our Love
I Tried
Where You Wanna Be
Focus
Sadiddy
Turn It Up
Necessary
Say You Will
Come As You Are
Finally
How I Feel
Should I Go

Referanser:
Beyoncé Knowles
TLC
Robyn
Aaliyah
Jennifer Lopez

Vis flere data

Se også:
Full Moon - Brandy (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Den første motbakken?

Det Brandy mangler av originalitet, tar hun igjen på kvalitet og leveringen av ekte soul.

Da har to år gått siden sist, og en ny Brandy-skive er på banen. Må innrømme at jeg har gruet meg. Ikke til å høre på den, så absolutt ikke, men til å skrive om den. Jeg har nemlig en litt under måtelig biografisk interesse for dama, og så langt jeg ikke har den fjærneste anelse om hva hun har gjort de siste to årene mister jeg her muligheten til å vinne noen enkle spaltemetre inn mot vurderingen av selve låtmaterialet.

Da skulle det vel bare være å gå rett på sak da. Eller? Vel, skiva forsvant inn i spilleren en gang i juni og har bare vært observert utenfor ved et tynt antall anledninger. Jepp, Afrodisiac har rulla og gått jevnt gjennom denne solløse sommeren, og hver runde har vært en smertefull påminnelse om at meninger snart må runes ut. Når jeg nå teller august ser jeg at notatblokka har samlet svært få punkter under feltet "endringer" siden Full Moon (2002) - og det til tross for at cover-notatene avslører at små omveltninger har funnet sted. Faktisk ser det ut til at 95% av staben som stabla Full Moon på beina er borte, herunder hovedtillitsvalgt og hovedprodusent Rodney "Darkchild" Jerkins.

Brandys uttalelser om at dette er et mer personlig album må imidlertid ikke tolkes som at hun står alene tilbake i produksjonen av Afrodisiac. Hun har bare skiftet posse, og den teller fremdeles 20-30 betrodde personer i alt fra låtsnekring til miksing. Bare produsentrollen har - ikke uvanlig i denne genren - vekslet mellom sju personer, med en kvantitativ vekt på håndarbeider og lydbroderier fra Timbaland. Dette betyr på en side at du ikke kommer til å få høre en ny "R'n'B-progger" i gata til What About Us, men på en annen kan jeg love at teamet backer Brandy med de sensuelle, glossy og stilsikre backdroppingene vi assosierer henne med. Foruten dette hører vi Kanye West (Jay-Z, Janet Jackson, Lil' Kim, Alicia Keys) forsyne Brandy med en førstesortering fra råvarebunken i den smått fantastiske og retroladede Talk About Our Love. Med unntak av Wests egne og litt for bedagelige rap-pålegg er låta en rein, varm sommerbris gjennom øregangene, med Brandys hyperbehagelige vokal og (egensungne) harmonier som kremen på en overdådig kakeløsning.

Nei, forandringene er verken mange eller radikale på noe som helst vis, og dette kan muligens skremme bort de blant Brandys lyttere som ønsker en tydeligere progresjon. Skjønt, jeg vil fremdeles advare mot å trekke konklusjonene for raskt - det kan være noe her inne likevel. Brandy-skivene er farlige å vurdere på skinnet (eller coveret), og snasen har en tendens til å forløse seg først etter en ti-tolv runder. Og, det er mulig jeg har hengt meg litt for mye opp i denne "All songs are inspired by my life experiences"-meldinga hun har prentet på coveret, men til tross for at skiva har nesten 30 krediterte låtskrivere synes jeg å ane en liten rød tråd her. Ett eller annet har skjedd, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det.

Etter et par måneders lytting har jeg imidlertid følelsen av at hun har dratt seg selv gjennom noen tunge perioder på et personlig plan, og at hun ennå ikke har helt fått nytt, stabilt fotfeste. Nydeligheter som Who Is She 2 U, I Tried, den vakkert flytende Focus og den avsluttende Should I Go (injisert med Clocks av Coldplay) bærer i seg elementer av melankoli, resignasjon og halvhjertede forsøk på å bevege seg videre - alt formidlet av en mer voksen Brandy-stemme som oftere sprekker opp i det emosjonelle møtet mellom tekst og melodi. Selv de mer up-beat kuttene, som den hypersnasne og rytmelekende Turn It Up og det tungtveiende tittelsporet, bærer i seg spor av frustrasjon og undertrykt sinne. Således er jeg fristet til å benevne Afrodisiac som Brandys første virkelige soul-album. Hun er fremdeles ung, men dette vitner i større grad om et levd liv, og det holder dypere nyanser enn de vi har funnet i den ellers sjarmerende såpeboble-popen hun har levert tidligere. Måtte denne "fasen" aldri munne ut i et livsjubilerende album av den gladkristne sorten.

Afrodisiac er et meget pent verk som vokser seg inn over tid, og der Brandys flotte stemme graver enda dypere både følelsesmessig og vokalteknisk. Men som vanlig er for både Brandy og andre genre-kolleger, vandrer det inn en liten overkill-følelse med hele 15 fullverdige spor (nei, det er faktisk ingen introer, outroer eller interludier her). Nok en gang er det seksjonen etter spor 10 som føles litt overflødig, samtidig som noen av låtene forankres litt for trygt mellom andre størrelser i markedet. Det blir imidlertid aldri dårlig, og for noen er nok albumets lengde bare en solid bonus. Min personlige bonus kommer på sin side i form av å høre at Timbaland og Brandy har klart å legge en sampling av Iron Maidens The Clansman i bunn for I Tried. Det betyr at den gamle bassmeisteren Steve Harris kan legge "låtskriver på R'n'B-album" på CVen også. Må innrømme at jeg synes det er litt morsomt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Machines - Stereotypes

(C+C)

Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.

Flere:

Dizzee Rascal - Showtime
TV on the Radio - Dear Science