cover

Cinnamoon

Cinnamoon

CD (2003) - HoneyMilk / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Folkrock / Norwegian depression

Spor:
Dogtown
Head 'em Up
Distant Thunder Rolling
Drumhead Trial
The Forest
Dry
No Shame
Tomorrow
Madman
River Black & Rock Full
Roll On
(1'2'3'4)

Referanser:
Grant Lee Buffalo
Calexico
The Gun Club
Muzzlewhite
Meat Puppets
Madrugada

Vis flere data

Se også:
Sinking Stone - Cinnamoon (2002)
So Low - Cinnamoon (2002)
Madman - Cinnamoon (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


River black & rock full

Fjern torden ruller over slettene. Sola er i ferd med å forsvinne.

Jeg er ikke så veldig original når jeg sammenligner Cinnamoon med Grant Lee Buffalo og Madrugada, men der er vi også inne på en av de vanligste innvendingene mot Oslo-bandet.

Koringen på "Dry" og "Drumhead trial" er som hentet fra "Fuzzy" eller "Mighty Joe moon". Flere av låtene kunne vært arrangert av Midnight Choir. På "The forest" høres det ut som Marc Ribot prøver å snike seg med på gitar, omtrent slik han gjorde på "Rain dogs" av Tom Waits. På "Tomorrow" lurer Sterling Morrison i skyggene, nesten som på "White light/white heat". Og hvem er det egentlig som synger på denne plata, Sivert Høyem eller Joachim Åkerstrøm?

Selv er jeg ikke så opptatt av slike spørsmål.

Cinnamoon har i hvert fall et stykke på vei laget ei helsikens bra debutplate, og hadde fortjent mer oppmerksomhet, i motsetning til mange av sine norske kolleger. Sånn sett kan gruppa minne om hvem den vil for meg, bortsett fra Maria Arredondo (Du har fem - FEM - minutter på deg til å fjerne det navnet fra våre nettsider, ellers setter vi deg på danskebåten sammen med Kurt Bakkemoen - red. anm.).

"Cinnamoon" er et litt ujevnt album. Her er det likevel ikke en eneste sang som er i nærheten av heien. (heien: nedsettende betegnelse fra Egersund, brukt om alt som er dårlig skuffende, kjedelig eller patetisk. Bøyning: nokså heien, småheien, heien, jævlig heien.

Aller best er åpningssporet "Dogtown", som kunne vært soundtracket til en film av typen "Nådeløse menn". Geir Sundstøl spiller gitar som Greg Leisz, mens Joachim Åkerstrøm klynker som Chris Isaak.

Dette er musikk som svis i sanden utenfor Joshua Tree.

Dette er "River black & rock full".

"Roll on"!

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012

Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.

Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.

Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Fortsatt på...
10.02.12 - 11:35

Quavila - Duper session 1
06.02.12 - 21:38

Trommis søkes i Oslo
02.02.12 - 00:08

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


The Modern Lovers - Modern Lovers

(Beserkley / Sanctuary)

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: