Distractions

Wäldchengarten

CD (2006) - Phisteria

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Like under bristepunktet

Velgjort utforskning av et særs ukomfortabelt lydunivers.

Av Emil Øversveen

04.05.2007 (opprinnelig fra !hissig)

Wäldchengartens kullsorte ambient maner fram følelsen av å traske gatelangs i et lugubert strøk ved nattetider, med en fjern, men bestemt forfølger i hælene. Tidvis kaster et lysglimt omgivelsene rundt deg i et skremmende, forvridd lys; men mesteparten av tiden ligger de i et tungt, tvetydig mørke som kun hinter til skrekkelighetene som ligger bak.

I dette farvannet er det Distractions, den danske duoen Wäldchengartens andre album, opererer. De sju svært sparsomt titulerte sporene som utgjør albumet befinner seg ofte på et skjæringspunkt mellom ambient, industrial og støy, og skiva har en tjukk lydsignatur som sender tankene til de tidlige arbeidene til Daniel Menche – så definitivt ikke noe negativt i min bok.

Massive, rikt fasetterte lydvegger inviterer til utforskning, og det er behagelig å gå seg vill inne i dem, før man brutalt blir dratt ut av et regnskyll av støy eller en brå overgang. Utførelsen er stødig og kontrollert, og biter akkurat hardt nok til at det ikke blir kjedelig eller forutsigbart.

Lydbildet er klamt og ukomfortabelt, og svært effektivt. Tunge, svakt pulserende drones ruller gjennom lydlandskapet, supplert av knitrende bakgrunnslyder som iblant eksploderer i kaskader av støy. Monotone pipelyder flyter over et bunntungt, rumlende grunnsmørje, mens hissige glitchflekker flyter inn og ut i bakgrunnen av lydbildet. Lag på lag med lydmønstre dukker opp fra overflaten, låses sammen i en midlertidig kombinasjon før det hele fader til sort. Det er i det hele tatt en god variasjon å spore mellom de ulike stykkene, samtidig som at utførelsen og lydsignatur etableres såpass godt at skiva oppleves helhetlig.

Musikken rumler for det meste like under bristepunktet; og lydbildet hinter hele tiden til et kaos rett rundt hjørnet som kun tidvis blåser opp. Denne mangelen på noe forløsende klimaks gir albumet en trykkende atmosfære, og skiva oppleves som mer skremmende. Hovedfokuset ligger som regel på bunnfrekvensene, som sakte men sikkert bygger seg opp til en tordnende lydmasse etterhvert som sporene utvikler seg.

Det er få store overraskelser å finne på Distractions, men det overbeviser så absolutt. Sporene har en god flyt, og skiva fungerer godt til avslapning samtidig som at lydbildet er dypt nok til at det også blir givende ved konsentrert lytting. Rett og slett et bunnsolid og velgjørt stykke arbeid, og et trygt kjøp for elskere av kullsort, atmosfærisk ambient.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no

Groovissimo

Supersilent - Supersilent 7

En knallsolid konsertfilm med flere store høydepunkter. Hiorthøy og Supersilent i sublimt samspill.

Flere: