cover

Alright on Top

Luke Slater

CD (2002) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Synth / Elektropop / Techno

Spor:
Nothing At All
You Know What I Mean
Stars And Heroes
I Can Complete You
Only You
Take Us Apart
Searchin' For A Dream
Take Me Round Again
Twisted Kind Of Girl
Doctor Of Divinity

Referanser:
Depeche Mode
Soft Cell
Nine Inch Nails
Fluke

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Futuristisk retro fra tidligere technokonge.

Luke Slater skifter beite med varierende hell. Nedtur for teknohodene, mulig opptur for synth-pop'erne.

Luke Slater har tidligere vært en av de ypperste eksponenter for engelsk minimalistisk og hard Detroit-inspirert techno. Han har under en rekke artistnavn gitt ut plater som er myntet på mørke dansegulv i klubber hvor man holder seg til monoton og hard techno, strippet for alt annet enn rytme og en og annen støy-punch. Nå ser det ut til at han har gått lei, og heller ønsker å satse på melodi, vers og refreng. Kanskje er det økte salgstall, mer radiospilling og live-opptredener med band som frister? Denne gangen har han i hvert fall gått bort fra trommeprogrammering og metallisk skurr, og fått inn 80-talls-klingende synther og til alt overmål; synging!

Det er ikke snakk om å bli rundere i kantene med åra. Her har han kastet hele technoen på båten, og laget et album som høres mer ut som New Order enn Luke Slater. For de som liker Jeff Mills, The Advent, Christian Vogel og Speedy J, er dette albumet altså ikke noen opptur. I fjor ga Luke Slater ut nok et album som Planetary Assault System (Atomic Funkster), og for techno-puristene er det albumet heller å foretrekke.

Men tilbake til Alright On Top, som kanskje heller må anses som en elektronisk pop-plate. Her har Slater fått med seg vokalist Ricky Barrow fra The Aloof, og han høres forsåvidt hyggelig nok ut, han. Det gjør egentlig sangene også, med til dels fengende melodier formulert gjennom vers og refreng. Assosiasjonene går tilbake til New Orders glansperiode, Depeche Modes pompøse synth-temaer og av og til også til Nine Inch Nails snilleste øyeblikk. Produksjonen er tett og ren, og det høres unektelig ut som en patent oppgradering av de tidlige og mer tyntflytende inspirasjonskilder fra 80-tallet. Platas intense og vellykkede øyeblikk er fullpakket med fet synth, seig bass og technoinfluerte rytmer. Andre ganger høres det mildest talt ikke fullt så spennende ut. Selv oppskriften "hyggelig synthmelodi med vocoder-vokal oppå" er viet en plass på plata, som ellers synes å blande de fleste elementer fra 80-tallets synth-pop med mer modernistiske uttrykksformer.

Best fungerer det i Searchin' For A Dream, hvor metallisk big-beat får lov til å jobbe sammen med skurrende elektro-bass og synth-riff. Her kommer vokalist Barrows også til sin rett, som tilbakelent og uanfektet ikke synes å la seg affisere av instrumentene som sloss i bakgrunnen. Første singel fra albumet, Nothing at All, er mer tradisjonell og irriterende klisjépreget i sin pompøse oppbygning. Hadde det enda vært en Fluke-plate, eller en eller annen ny artist som ga ut denne plata, kunne man snakket om at dette kunne være den nye veien å gå innen elektonisk pop-musikk med en tøffere uttrykksform. Men for den gjengse Luke Slater-fan er dette overraskende tamt og bakstreversk. De få høydepunktene veier ikke opp for skuffelsen av å oppleve tradisjonell radio-hit-materiale fra den tidligere technoknekten. Det er mye som ikke stemmer når man finner ut at cd-coveret inneholder tekster(!), som forresten heller ikke er all verden. "She leaves me desperate for her love" passer liksom ikke for en mann som figurerte med neseblod på coveret lenge før Andrew WK begynte med sitt gnål.

Det siste sporet, Doctor of Divinity, er det som kommer nærmest Slaters tidligere utgivelser, men da har sannsynligvis hans tidligere publikum lagt fra seg hodetelefonene for lenge siden.

Plata er en skuffelse for oss som foretrekker Luke Slaters harde og kompromissløse techno, men en helt grei utgivelse hvis man sammenlikner den med annen snill elektro-pop. For å sitere en strofe fra spor 2: "I'll settle for a cup of coffee. You know what I mean"...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark

(New West)

I skuggen av lyset fortel dei nitten historier som avgjort tåler dagens lys, men som meir enn gjerne også søker mørkret.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
The National - Alligator