cover

Everybody Knows This Is Nowhere

Neil Young & Crazy Horse

LP (1969) - Reprise / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Countryrock / Psykedelia

Spor:
Cinnamon Girl
Everybody Knows This Is Nowhere
Round & Round (It Won't Be Long)
Down By the River
The Losing End (When You're On)
Running Dry (Requiem For the Rockets)
Cowgirl In the Sand

Referanser:
Bob Dylan
Gram Parsons
Stephen Stills
Buffalo Springfield

Vis flere data

Se også:
Zuma - Neil Young & Crazy Horse (1975)
Zuma - Neil Young & Crazy Horse (1975)
Rust Never Sleeps - Neil Young & Crazy Horse (1979)
Rust Never Sleeps - Neil Young & Crazy Horse (1979)
Live at The Fillmore East - March 6 & 7 1970 - Neil Young & Crazy Horse (2006)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Ikke til å tro

Det står 'Neil Young with Crazy Horse' på coveret, men det kunne like gjerne vært omvendt.

Det er egentlig ikke til å tro at Neil Young lagde "Everybody knows this is nowhere" i 1969. Kanskje er det vanskelig å tenke seg nå, men den gangen var han en enslig overlevende etter et strandet popband, som hadde gitt ut et temmelig middelmådig soloalbum han ikke en gang var fornøyd med selv. Den store personligheten fra Buffalo Springfield så etter alle solemerker ut til å bli Stephen Stills, som hadde dannet en supergruppe med David Crosby og Graham Nash. Alt Young hadde å vise til var noen syrete jammer med et hippieband kalt The Rockets. Og så ble han syk.

Denne sykdommen må det ha vært noe magisk over. De fleste kan se for seg mye rart når feberen kryper opp mot 40 grader, men det er bare Neil Young som kan benytte anledningen til å skrive låter som "Cinnamon girl", "Down by the river" og "Cowgirl in the sand".

Young kuppet The Rockets, døpte dem om til Crazy Horse, og spilte inn sangene, etter sigende så fort og gæli at bandet ikke en gang var klar over at båndet gikk. De trodde de fortsatt bare øvde. Dette albumet satte standarden for alle Neil Youngs mesterverk i årene som skulle komme: "The more you think, the more you stink", som David Briggs sa det. "Everybody knows this is nowhere" ble spilt inn på under to uker.

Her har vi alt. Entonesoloene, koringene, rockerne, de akustiske koselåtene, den enkle, autistiske visdommen i tekstene, de lange jamme-låtene som på mystisk vis klarer å være interessante i ti minutter. Her har vi de såreste øyeblikkene, den mest bråkete rocken, den skeiveste country-rocken og de mest fengende popmelodiene, alt i løpet av sju låter. Dessuten har Neil Young funnet gitarlyden sin. En gammel, sliten Les Paul kjørt gjennom en fullstendig overstyrt og vaklevoren Fender-forsterker på randen av sammenbrudd har vært oppskriften siden. Men mest av alt handler "Everybody knows this is nowhere" om Crazy Horse.

Nesten tretti år senere, i "Year of the horse", prøver Neil Young å innbille oss at han bare er gitarist i Crazy Horse. Det er selvfølgelig bare vås, men disse dagene i 1969 var det nettopp det han var. Det står "Neil Young with Crazy Horse" på coveret, men det kunne like gjerne vært omvendt. Han var gitarist og sanger i et firehodet monster av et band som tramper av gårde i samme takta i ti minutter, og likevel vil jeg ha mer når "Cowgirl in the sand" slutter.

Det er ikke for ingenting at "Everybody knows this is nowhere" sannsynligvis er det Neil Young-albumet jeg har hørt flest ganger – og da snakker vi ikke om rent få ganger. Jeg kan la meg løfte opp av den destillerte kraftpopen i "Cinnamon girl", humpe av gårde langs landeveien med tittelsporet, spille luftgitar til "Down by the river" og gråte en tåre for både The Rockets og Danny Whitten, og det i løpet av samme plate. Og det er et eller annet med den klaustrofobiske lyden, de grumsete gitarene og pappesketrommene, satt opp mot de mer stillferdige, akustiske sporene og den ensomme fela til Bobby Notkoff – Rockets-medlemmet som ikke fikk være med å leke. Sammen med de nydelige, enkle vokalarrangementene skaper de et spenn, en friksjon mellom det vakre og det stygge på en måte som knapt nok er gjort før eller siden. Ikke en gang av Neil Young og Crazy Horse.

"Everybody knows this is nowhere" er den eneste Neil Young-plata med originalbesetningen av Crazy Horse. Det ble aldri det samme med Poncho Sampedro som erstatter for Danny Whitten. Ikke nødvendigvis noe dårligere, men aldri det samme.

Ikke bare er det ikke egentlig til å tro at Neil Young lagde denne plata i 1969. Det er en sånn plate det er vanskelig å skjønne at har blitt laget i det hele tatt, uansett år. Så bra er den.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 10/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dizzee Rascal - Showtime

(XL)

19-åring fra London hamler opp med hip hop-storheter på begge sider av dammen. Big up!

Flere:

Old Man Gloom - Christmas
Robyn - Body Talk Pt. 1