Orpheus

CD (2009)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Hardrock

Spor:
Fuck Me Over
Constructing
Bygones
Mr. Manipulative
Peepin' Tom
Repay
Bloodflow
The Plan

Referanser:
Iron Maiden
AC/DC
Metallica
Accept
Ozzy Osbourne

Vis flere data

Klassisk HM

Sterk vokalist redder et heller svakt band.

Av Geir Levi Nilsen

05.01.2010

Orpheus spiller klassisk heavy metal slik man gjorde det en gang på 70- og 80-tallet. Gjesp, sier du kanskje. Ja, kanskje. Men det som redder Orpheus fra dusinvaren, er bandets kvinnelige vokalist Ingrid Galadriel.

I motsetning til mannlige metalvokalister i denne genren, så synger Galadriel som om hun faktisk mener det. På låten Mr. Manipulative, som av og til høres ut som noe Accept kunne kokt sammen, synger Galadriel med en rå autoritet som få metalvokalister har.

Ellers må man jo si at dette ikke er en direkte dårlig plate. Peeping Tom og Fuck Me Over har eksempelvis seige sirupsriff av doom & gloom metal som siger godt inn i metallmagen. Problemet med Orpheus er bare at komposisjonene er for formaterte etter en god, gammeldags standard. Har vi hørt dette før? Ja. Et eller eller annet sted.

Galadriel hadde fortjent et bedre komposisjonsmessig materiale å jobbe med. Hennes vokalmessige potensial overskrides langt de snevre rammer som gutta i bandet kan tilby henne. Hennes tolkning av teksten i låta Repay er usigelig bra. Dama fikser de fleste skalaer og de fleste metalmessige stemninger, som en kvinnelig Ozzy Osbourne. Det er Galadriel som driver frem gruppa, uten henne ville neppe Orpheus blitt lagt merke til.

Hvis Orpheus skal unngå å bli en anakronisme så bør de.... hm... tja... utvikle seg litt.