Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Americana / Ørkenrock / Countryrock
Spor:
Train of Love
Walk Away
Spoiled Milk
N.Y. Blues
Have a Heart
Swollen Tounge
Mexican Divorce (Fly Away)
Common Man
La Luz
Wildhare-Lordsburg Blues
El Camino
Referanser:
Sand Rubies
The Sidewinders
Black Sun Ensemble
Woodcocks
Hei på deg, landevei
Amerikansk rock slik man har hørt det et utall ganger før. Rich Hopkins skiller seg ikke ut fra mengden.
Del på Facebook05.06.2002
Rich Hopkins & Luminarios er et ganske løst sammensatt band. På denne plata bidrar blant annet Michael Davis (MC5, Destroy All Monsters), Mark Hallman (Omar Dykes, som i ...and the Howlers), Randy McReynolds (Dan Stuart), Bruce Halper (fra Rich Hopkins' gamle band The Sidewinders), Annie Hawkins og Mindy Ronstadt (søstera til Linda). Det som overrasker mest er nok at den gamle MC5-bassisten Michael Davis er med, men han har spilt med Luminarios på de siste utgivelsene deres. Det betyr ikke at jeg anbefaler MC5-fans å hive seg over My Lucky Stars. Det er finnes ikke merkbare referanser til heftig Detroit-rock her.
Det man derimot finner er amerikansk midt-på-treet rock. Et sted mellom mainstream og no depression. Litt country, litt blues, litt folkrock. Skal man være frekk, kan man kalle dette Neil Young light. Rich Hopkins synger med den stemmen han har, uten at den blir plagsomt svak. Låtene handler ofte om mislykkete kjærlighetsforhold, noe som slettes ikke er uvanlig hos artister i denne musikalske gata. Plata er ganske snill, men krydres av og til med noen halvråe gitarer. Ikke ulikt deler av katalogen til tidligere nevnte Young.
Rich Hopkins er en type artist man gjerne kan høre når man kjører bil, og landeveien støver rundt en. Det lukter nærmest grusvei, lut og svett skjorte av dette. Mexican Divorce (Fly Away), Common Man og den spanske La Luz gjør seg sikkert godt i lav kveldsol. Med andre ord kan nok denne plata være nyttig i riktig setting. De mer rocka forsøka innbyr noen ganger til hyggefølelse.
I lengden blir det litt for anonymt. My Lucky Stars vil nok drukne i mengden av lignende utgivelser de siste årene. Alt ved denne skiva er helt greit. Låtene, bandet og soundet er hyggelige nok. Det tar derimot aldri av. Man tenker aldri "Wow, så fett". Det finnes ikke utrolige perler på My Lucky Stars, men heller ingen direkte svake spor. Den kan gjerne spilles gang på gang mens man rydder, vasker eller foretar seg andre fysiske aktiviteter. Som rein lytteopplevelse blir man derimot litt lei etter en stund.
PS: Denne skiva eksisterer også i en utvidet dobbel vinylutgave med en del bonusspor, blant dem en versjon av The Byrds' Eight Miles High.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp