cover

Alma de Galgo

Greyhound Soul

CD (2001) - 808

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock / Bluesrock

Spor:
Love Don't Rain
Roll On
Nothin'
Alligator Face
Walk Away
Hold My Heart
Shoes
Whole
I'll Never Know
Love Me Bad

Referanser:
Giant Sand
Bob Dylan

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Innerst i sjelen til bussfolket

Trivelig gjeng fra Arizona med halvgode skrøner fra bakerste sete.

Alle som har kjørt rundt med en Greyhound-buss vil nikke gjenkjennende til begrepet greyhound soul. Her treffes det lag av befolkningen som av en eller annen merkelig grunn ikke kjører bil i statene. De fattige, folk på rømmen, eventyrere av alle slag, turister og tilfeldige reisende.

Greyhound Soul er ikke viden kjent i Norge. Det skyldes kanskje at de verken har platene sine lett tilgjengelige her, og at de stort sett spiller i de sørvestlige områdene av hjemlandet.

Med hjemmebane i Tucson, Arizona deler de scene med langt mer navngjetne orkestre som Giant Sand og Calexico. Der har de hatt relativt stor suksess, og siden oppstarten i 1994 har bandet mottatt flere TAMMIES (Tucson Area Music Awards). De har også spilt på SXSW-festivalen, og i kjølvannet av Alma De Galgo tok de turen over atlanteren for å spille.

Greyhound Soul representerer en liten annen stil enn det vi forbinder med Tucson, og spiller mer på strengene til tradisjonell gitarrock og bluesrock, eller det som enkelte kaller "ærlig voksenrock".

Vokalist Joe Peña synger med en særdeles raspende stemme, som en blanding av Bruce Springsteen, Tom Waits og Joe Cocker, og kombinerer på eget vis oppveksten i Austin med det tørre ørkenlandskapet hvor han nå oppholder seg. Greyhound Soul består ellers av en del drevne musikere med erfaring fra blant andre Bob Dylan, Giant Sand og Jonathan Richman, og det er lett å høre at det ikke er noen lettvektere bak dette prosjektet. Det er mulig det er noe av forklaringen på at Alma De Galgo vikrer noe traust, og til tider kjedelig. Bortsett fra vokalorgasmene til Peña er det pent lite galskap her. Til gjengjeld får du en gjennomført plate fra start til slutt som veksler mellom rufsete gitarrock, groovy partier og følsomme ballader. Godt gjemt og uten navn, så dukker det også opp en riktig trivelig countrytrall bakerst på platen. Da drar i hvert fall jeg på smilebåndet.

Er du ute etter et fullgodt alternativ til for eksempel Dave Matthews Band eller Blues Traveller, samt at du vil imponere vennene med et rimelig ukjent band, da er Alma De Galgo av Greyhound Soul et hett tips.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly

(Aftermath / Interscope)

Ei funky reise inn i ei uroleg og samansett sjel, i ei uroleg og uforståelig tid.

Flere:

David Thomas Broughton - The Complete Guide to Insufficiency
Mats Eilertsen - Flux