Genre:
Rock
Stiler:
Psykedelia / Folk
Spor:
Another Introduction
Yoni Mystery Flower
Treading Backwards
When She Comes Around
Not At All Tall
Dog's Purple Ear
Solid Air
Blown Over
The Dreamwoods
Feet, Carry Me Home
Referanser:
Astroburger
Pink Floyd
Beck
The Band
Koselig rotegarasje
Dette er vindskeiv, psykedelisk koserock fra Oslo.
Del på Facebook27.10.2003
Mooie Garages selvtitulerte debutalbum åpner med en stemme som på nederlandsk(?) gjør rede for hvilket utstyr som har vært brukt i produksjonen av denne platen. Tror jeg. Etter denne litt pussige åpningen inviterer Jaap og hans Mooie Garage oss på en tidsreise tilbake til det trivelige 70-tallet. Kanskje er mitt forherligende syn på 70-tallet en mytisk konstruksjon; en ide om en svunnen tid da alt var så meget bedre, bilene var tøffere, fargene sterkere, livet morsommere og revolusjonen sto for døren. For ikke å snakke om musikken.
Yoni Mystery Flower (yonien er for øvrig et hinduistisk symbol for det kvinnelige kjønnsorgan, og en typisk hippiereferanse) åpner med en herlig lun sound og et vitalt hammondorgel, og gir en fin intro til det kommende med sin catchy melodi. Etter dette følger to solide roots/country-låter, som fungerer fint med tidsreisen vi har foretatt i mente, før den litt kjedelige Not At All Tall avløses av den lettere geniale Dog's Purple Ear, som etter en spilledåse-åpning varter opp med et utrolig groovy riff som alternerer mellom høyttalerne, før det hele slippes løs av trommene og hammondorgelet, som sammen gir sangen en genuin dybde og herlig utvikling. En sløy, fin låt som trekkes lenger og lenger ut uten at det blir kjedelig. Den følgende Solid Air er krydret med en artig potpurri av ymse filmsitat, men den litt skranglete, enkle melodien blir litt kjedelig i lengden. I likhet med cirka halvparten av sangene på platen har dette sporet vokal, noe som fungerer litt ujevnt; på denne sangen hverken legger det til eller fjerner stort fra helheten, mens vokalen fungerer helt ypperlig på Treading Backwards og When She Comes Around.
Etter den fabelaktige, nesten prog-aktige Blown Over, roes vi ned igjen med den akustiske balladen The Dreamwoods, før det hele avrundes med litt snåle Feet, Carry Me Home, som etter en 5 minutter pause gir oss et mantra om "Sleeping underwaterradio glasstower", samplet over boblende vannlyder.
Mooie Garage har laget en nokså grom plate for de blant oss som lengter tilbake til det nevnte 70-tallet, som også fungerer som en fin påminnelse for historieløse teens som ennå ikke har fått øynene opp for dette fabelaktige decenniet. Å forsøke å lage en pastisj over et så etterhvert resirkulert tiår er nokså dristig i vår gjenbrukende tid, men Mooie Garage slipper fra det med all ære i behold, godt hjulpet av et fantastisk vinylaktig sound og et hammondorgel som er det tøffeste i norsk musikk siden Astroburger.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Fantastisk enkelt og greitt, her er det noe for enhver smak, flettet sammen med Jaap's særegne rytme og stemme bruk.
Er tilbøelig til å tro at denne skiva kanskje kunne vært like god uten vinyl sound.
Gleder meg til neste utspill fra den kanten.
Hva har han spist?
Slett ikke ille, om enn noe ujevn denne skiva. Enkelte diamanter her og der.
Absolutt verd å sjekke ut, mye spennende.
Gleder meg til å høre mer fra denne kanten, kanskje med et litt penere lydbilde neste gang?
-Lille My
En knall skive fra en ekstremt kreativ sjel. Dette er en skive som burde ha sin plass i alle musikkelskeres hjem. Jaap har en egen "sound" og er vanskelig å plassere i noen bås. Kan knapt vente til neste utgivelse fra denne musikkens Albert Hofmann!
Kjøra på!!